Plus Revisjon AS

Selskapet hadde ikke tilfredsstillende rutiner etter hvitvaskingsloven. Bruddene omfattet virksomhetsinnrettet risikovurdering (§ 7), etablering og gjennomføring av kundekontrolltiltak (§ 8), identitetskontroll av kunde og reell rettighetshaver (§ 9), løpende oppfølging av kundeforhold (§ 13), dokumentasjon (§ 14), undersøkelsesplikt (§ 17) og rapporteringsplikt til Økokrim/EFE (§ 25). Gebyret ble redusert fra varslet 350 000 kr til 200 000 kr etter at selskapet i tilsvaret dokumenterte sine risikovurderinger av kundegrupper tydeligere.

Revisjonsselskapet har i sitt tilsvar redegjort på en tydeligere måte for de vurderinger som er gjort vedrørende kunder og kundegrupper som grunnlag for den virksomhetsinnrettede risikovurderingen. Finanstilsynet har derfor, basert på en vurdering av nytt faktum, redusert gebyrets størrelse.

Finanstilsynet gjennomførte tilsyn i 2020 og avdekket da en rekke alvorlige svakheter, inkludert brudd på hvitvaskingsloven, manglende rutiner for aksept av revisjonsoppdrag og utilstrekkelig profesjonell skepsis. Ved tilsynet i 2023 ble mange av de samme problemene avdekket på nytt. Dette er et sentralt og skjerpende moment ved fastsettelsen av gebyrets størrelse. Selskapet engasjerte etter 2020-tilsynet et annet revisjonsselskap til overvåkningskontroll, men svakhetene vedvarte.

Finanstilsynet gjennomførte tilsyn med revisjonsselskapet 7. til 11. september 2020. Finanstilsynet kontrollerte totalt elleve revisjonsoppdrag. Tilsynet avdekket flere feil og mangler.

Revisorene la i for stor grad ledelsens uttalelser til grunn uten tilstrekkelige egne revisjonshandlinger. Udokumenterte ledelseserklæringer ble brukt som revisjonsbevis. Funnet er gjentakende fra tilsynet i 2020 og anses som et skjerpende moment. Bruddet gjelder planlegging, gjennomføring, skepsis, bevisinnhenting og dokumentasjon.

Blant annet er uttalelser fra ledelsen hos revisjonsklienten lagt til grunn uten at revisor har gjort egne vurderinger eller revisjonshandlinger. De dokumenterte uttalelsene fra ledelsen er ikke alene tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis. At revisor utviser en profesjonell skeptisk holdning er helt sentralt for å kunne ivareta revisors rolle som allmennhetens tillitsperson.

Revisjonsselskapet hadde ingen formell rutine for å verifisere at oppdragsansvarlige revisorer til enhver tid oppfylte kravet om 120 timers etterutdanning etter revisorloven § 5-1. Tilsynet avdekket at daglig leder selv manglet etterutdanning i emnet «verdsettelse». Selskapets risikovurdering vurderte feilaktig kompetansenivået som «høyt» uten å hensynta resultater fra overvåkningskontroller og Finanstilsynets egne funn.

Revisjonsselskapet har ikke en rutine for å påse at revisorlovens krav til etterutdanning til enhver tid er oppfylt for de oppdragsansvarlige revisorene. Tilsynet avdekket at daglig leder selv mangler etterutdanning i "verdsettelse", se kravet i revisorloven § 5-1 annet ledd.

Revisjonsselskapets system for kvalitetsstyring var ikke tilstrekkelig tilpasset virksomhetens art og kompleksitet. Rutinene beskrev ikke hvordan kravene i revisjonsforordningens artikkel 10 (revisjonsberetning), artikkel 11 (tilleggsrapport til revisjonsutvalget) og artikkel 12 (rapportering til tilsynsmyndighetene) skulle ivaretas for foretak av allmenn interesse (FAI).

Det fremgår ikke av revisjonsselskapets rutine hvordan kravene i artikkel 10, 11 og 12 skal ivaretas. Finanstilsynet mener at omfanget av de nevnte manglene medfører at revisjonsselskapets system for kvalitetsstyring ikke er tilstrekkelig tilpasset revisjonsselskapets virksomhet.

Revisjonsselskapet hadde ingen formell rutine for å verifisere at oppdragsansvarlige revisorer til enhver tid oppfylte kravet om 120 timers etterutdanning etter revisorloven § 5-1. Tilsynet avdekket at daglig leder selv manglet etterutdanning i emnet «verdsettelse». Selskapets risikovurdering vurderte feilaktig kompetansenivået som «høyt» uten å hensynta resultater fra overvåkningskontroller og Finanstilsynets egne funn.

Revisjonsselskapet har ikke en rutine for å påse at revisorlovens krav til etterutdanning til enhver tid er oppfylt for de oppdragsansvarlige revisorene. Tilsynet avdekket at daglig leder selv mangler etterutdanning i "verdsettelse", se kravet i revisorloven § 5-1 annet ledd.

Finanstilsynet gjennomførte tilsyn i 2020 og avdekket da en rekke alvorlige svakheter, inkludert brudd på hvitvaskingsloven, manglende rutiner for aksept av revisjonsoppdrag og utilstrekkelig profesjonell skepsis. Ved tilsynet i 2023 ble mange av de samme problemene avdekket på nytt. Dette er et sentralt og skjerpende moment ved fastsettelsen av gebyrets størrelse. Selskapet engasjerte etter 2020-tilsynet et annet revisjonsselskap til overvåkningskontroll, men svakhetene vedvarte.

Finanstilsynet gjennomførte tilsyn med revisjonsselskapet 7. til 11. september 2020. Finanstilsynet kontrollerte totalt elleve revisjonsoppdrag. Tilsynet avdekket flere feil og mangler.

Revisorene la i for stor grad ledelsens uttalelser til grunn uten tilstrekkelige egne revisjonshandlinger. Udokumenterte ledelseserklæringer ble brukt som revisjonsbevis. Funnet er gjentakende fra tilsynet i 2020 og anses som et skjerpende moment. Bruddet gjelder planlegging, gjennomføring, skepsis, bevisinnhenting og dokumentasjon.

Blant annet er uttalelser fra ledelsen hos revisjonsklienten lagt til grunn uten at revisor har gjort egne vurderinger eller revisjonshandlinger. De dokumenterte uttalelsene fra ledelsen er ikke alene tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis. At revisor utviser en profesjonell skeptisk holdning er helt sentralt for å kunne ivareta revisors rolle som allmennhetens tillitsperson.

Revisjonsselskapets system for kvalitetsstyring var ikke tilstrekkelig tilpasset virksomhetens art og kompleksitet. Rutinene beskrev ikke hvordan kravene i revisjonsforordningens artikkel 10 (revisjonsberetning), artikkel 11 (tilleggsrapport til revisjonsutvalget) og artikkel 12 (rapportering til tilsynsmyndighetene) skulle ivaretas for foretak av allmenn interesse (FAI).

Det fremgår ikke av revisjonsselskapets rutine hvordan kravene i artikkel 10, 11 og 12 skal ivaretas. Finanstilsynet mener at omfanget av de nevnte manglene medfører at revisjonsselskapets system for kvalitetsstyring ikke er tilstrekkelig tilpasset revisjonsselskapets virksomhet.