PKF Beckman Lundevall Revisjon AS

Revisjonsselskapets interne retningslinjer var ikke tilstrekkelig klare om oppdragsansvarlig revisors plikt til å vurdere og dokumentere forhåndsgodkjenning av tilleggstjenester til revisjonsklienter. I ett konkret oppdrag var det ytet tilleggstjenester av ikke ubetydelig omfang uten at revisor hadde dokumentert uavhengighetsvurderingen og forhåndsgodkjenningen. Mangelfull dokumentasjon er i seg selv et brudd på revisorloven.

Revisjonsselskapets retningslinjer var på tilsynstidspunktet ikke tilstrekkelig klare på revisors plikter for slik forhåndsgodkjenning. For ett av de revisjonsoppdragene Finanstilsynet valgte ut for stikkprøvekontroller var det ytet tilleggstjenester av ikke ubetydelig omfang. Revisor hadde ikke dokumentert vurderinger og forhåndsgodkjenning i samsvar med revisorloven og –forskriften.

For FAI-oppdraget (skadeforsikringsselskapet) ble oppdragskontrollen igangsatt etter at revisjonsarbeidet allerede var fullført og revisjonsberetningen signert og innholdet meddelt klienten. Muligheten for å gjøre endringer underveis var derfor i realiteten ikke tilstede. Svakheten er særlig graverende fordi oppdragsansvarlig revisor utførte alt revisjonsarbeidet alene.

Revisjonsarbeidet var allerede fullført og revisjonsberetningen signert og innholdet meddelt klienten da oppdragskontrollen ble igangsatt. Muligheten for revisor å gjøre endringer underveis i revisjonen som følge av eventuelle forhold oppdragskontrollen måtte avdekke, var følgelig i realiteten ikke tilstede.

Dokumentasjonen av revisjonsbevis for de forsikringstekniske avsetningene i revisjonen av skadeforsikringsselskapet (FAI) var utilstrekkelig. Forsikringstekniske avsetninger er et av de mest vesentlige og skjønnspregede elementene i et forsikringsregnskap. Finanstilsynet kan ikke legge til grunn at tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis ble innhentet. Svakheten ble karakterisert som særlig alvorlig.

Finanstilsynet finner de avdekkede svakhetene i revisjonen av forsikringsselskapet som særlig alvorlige. Svakhetene medfører at Finanstilsynet ikke kan legge til grunn at det er innhentet tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for de forsikringstekniske avsetningene.

BLRs maler for taushetserklæringer omfattet ikke uttrykkelig revisorlovens bestemmelse om forbudet mot å utnytte taushetsbelagt informasjon i egen virksomhet eller i tjeneste for andre. Dette er en rettslig vesentlig distinksjon – det er ikke bare videreformidling av informasjon som er forbudt, men også enhver utnyttelse av den. Selskapet oppdaterte malen etter tilsynet.

BLRs taushetsplikterklæringer omfattet ikke uttrykkelig revisorlovens bestemmelse om ikke å utnytte opplysninger i egen virksomhet eller i tjeneste/arbeid for andre.

Revisjonsselskapets interne retningslinjer var ikke tilstrekkelig klare om oppdragsansvarlig revisors plikt til å vurdere og dokumentere forhåndsgodkjenning av tilleggstjenester til revisjonsklienter. I ett konkret oppdrag var det ytet tilleggstjenester av ikke ubetydelig omfang uten at revisor hadde dokumentert uavhengighetsvurderingen og forhåndsgodkjenningen. Mangelfull dokumentasjon er i seg selv et brudd på revisorloven.

Revisjonsselskapets retningslinjer var på tilsynstidspunktet ikke tilstrekkelig klare på revisors plikter for slik forhåndsgodkjenning. For ett av de revisjonsoppdragene Finanstilsynet valgte ut for stikkprøvekontroller var det ytet tilleggstjenester av ikke ubetydelig omfang. Revisor hadde ikke dokumentert vurderinger og forhåndsgodkjenning i samsvar med revisorloven og –forskriften.

Revisjonsselskapet hadde ikke tilstrekkelige rutiner for å kontrollere at oppdragsansvarlige revisorer løpende oppfylte lovkravene, herunder solvensplikten etter revisorloven § 3-4. Det manglet systematisk innhenting av skattefastsettelse som dokumentasjon for solvens. Selskapet oppdaterte retningslinjene etter tilsynet, slik at årlig innhenting av skattefastsettelse nå inngår.

Finanstilsynet hadde etter selskapstilsynet merknader til revisjonsselskapets handlinger for oppfølging av de oppdragsansvarlige revisorenes etterlevelse av kravene, herunder særlig kravet til revisors solvens.

Revisjonsselskapet hadde ikke tilstrekkelige rutiner for å kontrollere at oppdragsansvarlige revisorer løpende oppfylte lovkravene, herunder solvensplikten etter revisorloven § 3-4. Det manglet systematisk innhenting av skattefastsettelse som dokumentasjon for solvens. Selskapet oppdaterte retningslinjene etter tilsynet, slik at årlig innhenting av skattefastsettelse nå inngår.

Finanstilsynet hadde etter selskapstilsynet merknader til revisjonsselskapets handlinger for oppfølging av de oppdragsansvarlige revisorenes etterlevelse av kravene, herunder særlig kravet til revisors solvens.

Oppdragskontrolløren for FAI-oppdraget (skadeforsikringsselskapet) hadde lang fartstid som oppdragsansvarlig revisor og betrodd stilling i selskapet, men manglet erfaring med skadeforsikringsbransjen. Finanstilsynet konkluderer med at han ikke hadde nødvendig kompetanse til å påta seg oppdragsansvaret, og derfor heller ikke burde ha vært utpekt som oppdragskontrollør på dette oppdraget.

Oppdragskontrolløren synes ikke å ha nødvendig kompetanse til selv å kunne påta seg oppdragsansvaret. Det er Finanstilsynets syn at han derfor heller ikke skulle ha vært utpekt som oppdragskontrollør på det aktuelle oppdraget.

For FAI-oppdraget (skadeforsikringsselskapet) ble oppdragskontrollen igangsatt etter at revisjonsarbeidet allerede var fullført og revisjonsberetningen signert og innholdet meddelt klienten. Muligheten for å gjøre endringer underveis var derfor i realiteten ikke tilstede. Svakheten er særlig graverende fordi oppdragsansvarlig revisor utførte alt revisjonsarbeidet alene.

Revisjonsarbeidet var allerede fullført og revisjonsberetningen signert og innholdet meddelt klienten da oppdragskontrollen ble igangsatt. Muligheten for revisor å gjøre endringer underveis i revisjonen som følge av eventuelle forhold oppdragskontrollen måtte avdekke, var følgelig i realiteten ikke tilstede.

BLRs maler for taushetserklæringer omfattet ikke uttrykkelig revisorlovens bestemmelse om forbudet mot å utnytte taushetsbelagt informasjon i egen virksomhet eller i tjeneste for andre. Dette er en rettslig vesentlig distinksjon – det er ikke bare videreformidling av informasjon som er forbudt, men også enhver utnyttelse av den. Selskapet oppdaterte malen etter tilsynet.

BLRs taushetsplikterklæringer omfattet ikke uttrykkelig revisorlovens bestemmelse om ikke å utnytte opplysninger i egen virksomhet eller i tjeneste/arbeid for andre.