Myrdahl og Sveen AS

Revisjonsselskapet påtok seg i februar/mars 2016 oppdraget med å revidere årsregnskapet for 2014 til Malerservice Norge AS, til tross for at det forelå et endelig skattevedtak og en rettskraftig tingrettsdom (Oslo tingrett, 3. juni 2015) som fastslo et skatte- og avgiftskrav på 124,2 millioner kroner. Forrige revisor hadde trukket seg fordi forutsetningen for fortsatt drift ikke var oppfylt. Revisor baserte aksepten på samtaler med foretakets advokat og la til grunn at ankesaken ville bli vunnet, uten å innhente og lese tingrettsdommen. Akseptvurderingen var ikke datert. Det forelå ikke villighetserklæring, engasjementsbrev/oppdragsavtale, styrereferat eller generalforsamlingsprotokoll. Skattekravet ble ikke ført som forpliktelse i balansen, og revisjonsberetningen ble avgitt med vesentlige feil. Finanstilsynet viser til Høyesterettsdom HR-2013-2637-A om at ligningsvedtak og ikke-rettskraftig dom skal anses som beste estimat.

Finanstilsynet mener at revisor ikke skulle påtatt seg revisjonsoppdraget. Revisor har tilsidesatt konklusjonen til både forvaltningsmyndigheten og domstolen uten å ha satt seg tilstrekkelig inn i saken og vurdert grunnlaget for regnskapsføring av skattekravet.

Foretaket hadde aldri formalisert styrets arbeid: ingen styremøter var avholdt eller dokumentert, og det forelå verken styrereferat/-protokoll eller generalforsamlingsprotokoll. Revisor burde som minimum ha forsikret seg om at årsregnskap og årsberetning var behandlet av styret, og manglene skulle vært tatt opp i nummerert brev i forbindelse med revisjonen av 2014. Dette ble ikke gjort.

Når revisor påtok seg oppdraget, burde revisor som minimum forsikret seg om at det var avholdt styremøter med behandling av årsregnskap og årsberetning. Manglene skulle vært tatt opp i nummerert brev i forbindelse med revisjonen av 2014.

Revisjonsselskapet påtok seg i februar/mars 2016 oppdraget med å revidere årsregnskapet for 2014 til Malerservice Norge AS, til tross for at det forelå et endelig skattevedtak og en rettskraftig tingrettsdom (Oslo tingrett, 3. juni 2015) som fastslo et skatte- og avgiftskrav på 124,2 millioner kroner. Forrige revisor hadde trukket seg fordi forutsetningen for fortsatt drift ikke var oppfylt. Revisor baserte aksepten på samtaler med foretakets advokat og la til grunn at ankesaken ville bli vunnet, uten å innhente og lese tingrettsdommen. Akseptvurderingen var ikke datert. Det forelå ikke villighetserklæring, engasjementsbrev/oppdragsavtale, styrereferat eller generalforsamlingsprotokoll. Skattekravet ble ikke ført som forpliktelse i balansen, og revisjonsberetningen ble avgitt med vesentlige feil. Finanstilsynet viser til Høyesterettsdom HR-2013-2637-A om at ligningsvedtak og ikke-rettskraftig dom skal anses som beste estimat.

Finanstilsynet mener at revisor ikke skulle påtatt seg revisjonsoppdraget. Revisor har tilsidesatt konklusjonen til både forvaltningsmyndigheten og domstolen uten å ha satt seg tilstrekkelig inn i saken og vurdert grunnlaget for regnskapsføring av skattekravet.

Foretaket hadde aldri formalisert styrets arbeid: ingen styremøter var avholdt eller dokumentert, og det forelå verken styrereferat/-protokoll eller generalforsamlingsprotokoll. Revisor burde som minimum ha forsikret seg om at årsregnskap og årsberetning var behandlet av styret, og manglene skulle vært tatt opp i nummerert brev i forbindelse med revisjonen av 2014. Dette ble ikke gjort.

Når revisor påtok seg oppdraget, burde revisor som minimum forsikret seg om at det var avholdt styremøter med behandling av årsregnskap og årsberetning. Manglene skulle vært tatt opp i nummerert brev i forbindelse med revisjonen av 2014.