BDO AS

Revisors fortsettelsesvurderinger for oppdrag A (og B–D) var gjennomgående kortfattede og mekaniske. Det ble kun henvist til at fjorårets beretning var avgitt med presisering og at nummererte brev var sendt – uten at konsekvenser av gjentakende handlepliktbrudd (asl. §3-5) og lovbrudd knyttet til skattetrekksmidler ble vurdert. Dette gjelder for samtlige år 2018–2021, til tross for seks år på rad med going concern-presisering.

Revisor har funnet grunn til å minne om styrets handleplikt etter aksjeloven § 3-5 i nummererte brev tre år på rad og i revisjonsberetningen for 2018 konkludert med at styret ikke har oppfylt handleplikten uten at dette er vurdert/kommentert i fortsettelsesvurderingen.

Til tross for seks år med going concern-presisering ble risikoen for ugyldige inntekter (eksistens) aldri eksplisitt vurdert. Sammenhengen mellom langvarig going concern-usikkerhet og skjerpet mislighetsrisiko – særlig rundt inntektsføring og ledelsens overstyring – ble ikke dokumentert. BDO erkjente selv at mislighetsrisiko knyttet til eksistens av inntekter burde vært identifisert.

Finanstilsynet mener at revisor for dette oppdraget skulle ha vurdert og dokumentert risikoen for ugyldige inntekter (eksistens).

Et standardisert arbeidspapir ble brukt der spørsmål ble besvart med «nei» (ytterligere handlinger ikke nødvendig) uten at de påkrevde begrunnelsene (markert med rød tekst) ble gitt. Analyser av hovedboken identifiserte runde beløp i transaksjoner med nærstående (styreleder/daglig leder/aksjonær – én og samme person), men disse ble aldri fulgt opp. Den eksterne regnskapsføreren ble heller ikke forespurt om utilbørlige aktiviteter, slik ISA 240 punkt 33 krever. Oppdragsansvarlig revisor karakteriserte dokumentasjonen som «hensiktsmessig» overfor Finanstilsynet – en vurdering tilsynet klart avviser. Finanstilsynet karakteriserer pliktbruddet som grovt.

Det er identifisert transaksjoner («runde beløp») med potensiell risiko som ikke er fulgt opp. At flere av de identifiserte transaksjonene er med nærstående, øker risikoen for feil/misligheter. [...] Pliktbruddet er grovt.

Revisor henviste i beretningen til noter som ikke inneholdt de opplysningene det ble vist til. Inkonsistente regnskapsprinsipper mellom noter ble ikke fanget opp. Krav i aksjeloven til foretaksnavn ved avvikling ble ikke kontrollert. Avsnittet om ansvarsforhold nevnte bare styret, til tross for at selskapet hadde registrert daglig leder. BDO bekreftet selv at beretningen ikke var i samsvar med egne interne retningslinjer.

Når revisor henviser til noter med opplysninger som ikke er gitt, ikke oppdager at regnskapsprinsippene er inkonsistent med opplysninger i en annen note, ikke påser at krav i aksjeloven til foretaksnavn blir fulgt og heller ikke reviderer opplysningene om avvikling, er dette i sum grove brudd på revisorloven §9-7 andre ledd bokstav h og §9-4 første ledd og tredje ledd bokstav e.

Revisors fortsettelsesvurderinger for oppdrag A (og B–D) var gjennomgående kortfattede og mekaniske. Det ble kun henvist til at fjorårets beretning var avgitt med presisering og at nummererte brev var sendt – uten at konsekvenser av gjentakende handlepliktbrudd (asl. §3-5) og lovbrudd knyttet til skattetrekksmidler ble vurdert. Dette gjelder for samtlige år 2018–2021, til tross for seks år på rad med going concern-presisering.

Revisor har funnet grunn til å minne om styrets handleplikt etter aksjeloven § 3-5 i nummererte brev tre år på rad og i revisjonsberetningen for 2018 konkludert med at styret ikke har oppfylt handleplikten uten at dette er vurdert/kommentert i fortsettelsesvurderingen.

Til tross for seks år med going concern-presisering ble risikoen for ugyldige inntekter (eksistens) aldri eksplisitt vurdert. Sammenhengen mellom langvarig going concern-usikkerhet og skjerpet mislighetsrisiko – særlig rundt inntektsføring og ledelsens overstyring – ble ikke dokumentert. BDO erkjente selv at mislighetsrisiko knyttet til eksistens av inntekter burde vært identifisert.

Finanstilsynet mener at revisor for dette oppdraget skulle ha vurdert og dokumentert risikoen for ugyldige inntekter (eksistens).

Et standardisert arbeidspapir ble brukt der spørsmål ble besvart med «nei» (ytterligere handlinger ikke nødvendig) uten at de påkrevde begrunnelsene (markert med rød tekst) ble gitt. Analyser av hovedboken identifiserte runde beløp i transaksjoner med nærstående (styreleder/daglig leder/aksjonær – én og samme person), men disse ble aldri fulgt opp. Den eksterne regnskapsføreren ble heller ikke forespurt om utilbørlige aktiviteter, slik ISA 240 punkt 33 krever. Oppdragsansvarlig revisor karakteriserte dokumentasjonen som «hensiktsmessig» overfor Finanstilsynet – en vurdering tilsynet klart avviser. Finanstilsynet karakteriserer pliktbruddet som grovt.

Det er identifisert transaksjoner («runde beløp») med potensiell risiko som ikke er fulgt opp. At flere av de identifiserte transaksjonene er med nærstående, øker risikoen for feil/misligheter. [...] Pliktbruddet er grovt.

Revisor henviste i beretningen til noter som ikke inneholdt de opplysningene det ble vist til. Inkonsistente regnskapsprinsipper mellom noter ble ikke fanget opp. Krav i aksjeloven til foretaksnavn ved avvikling ble ikke kontrollert. Avsnittet om ansvarsforhold nevnte bare styret, til tross for at selskapet hadde registrert daglig leder. BDO bekreftet selv at beretningen ikke var i samsvar med egne interne retningslinjer.

Når revisor henviser til noter med opplysninger som ikke er gitt, ikke oppdager at regnskapsprinsippene er inkonsistent med opplysninger i en annen note, ikke påser at krav i aksjeloven til foretaksnavn blir fulgt og heller ikke reviderer opplysningene om avvikling, er dette i sum grove brudd på revisorloven §9-7 andre ledd bokstav h og §9-4 første ledd og tredje ledd bokstav e.