Anonymt foretak

Regnskapsselskapet signerte et betydelig antall bekreftelser på at aksjeinnskudd var innbetalt til nystiftede selskaper etter aksjeloven § 2-18, uten at dette faktisk var tilfelle. Bekreftelsene var basert utelukkende på forfalskede bankbekreftelser fremlagt av kunden. Ingen selvstendig verifisering ble foretatt. Den som bekrefter innskuddet er solidarisk ansvarlig etter aksjeloven § 2-19 første ledd.

Finanstilsynet mener det er svært alvorlig at regnskapsselskapet har bekreftet at aksjeinnskudd er innbetalt til nystiftede selskaper når dette ikke er i samsvar med de faktiske forhold.

Regnskapsselskapet signerte et betydelig antall bekreftelser på at aksjeinnskudd var innbetalt til nystiftede selskaper etter aksjeloven § 2-18, uten at dette faktisk var tilfelle. Bekreftelsene var basert utelukkende på forfalskede bankbekreftelser fremlagt av kunden. Ingen selvstendig verifisering ble foretatt. Den som bekrefter innskuddet er solidarisk ansvarlig etter aksjeloven § 2-19 første ledd.

Finanstilsynet mener det er svært alvorlig at regnskapsselskapet har bekreftet at aksjeinnskudd er innbetalt til nystiftede selskaper når dette ikke er i samsvar med de faktiske forhold.

Selskapets risikovurdering etter hvitvaskingsloven § 7 omhandlet verken vurdering av nye tjenester eller nye kundeforhold som potensielle risikoer. Ettersom oppdraget gjaldt en ny kunde og en ny tjeneste (bekreftelse av aksjeinnskudd), representerte dette en klart forhøyet risikoprofil som ikke ble identifisert eller håndtert. Det ble heller ikke gjort noen vurdering av kundeforholdets tilsiktede art.

Risikovurderingen omfatter imidlertid ingen vurdering av nye tjenester eller at det skal foretas en spesifikk risikovurdering knyttet til nye kunder.

Hvitvaskingsansvarlig var fraværende i permisjon men ble bedt om å gjennomføre kundetiltak. Regnskapsselskapet kontrollerte ikke om kundetiltakene faktisk ble gjennomført, og avdekket ikke at de ikke var blitt gjort. Oppdraget ble likevel startet og bekreftelser ble utstedt uten at KYC var dokumentert gjennomført.

Regnskapsselskapet kontrollerte ikke om kundetiltak ble gjennomført, og avdekket derfor ikke at det ikke var blitt gjort.

Kunden opplyste at forretningsmodellen gikk ut på å opprette og selge aksjeselskaper som hylleselskaper. Det ble ikke gjort noen nærmere vurdering av kundeforholdets tilsiktede art, herunder undersøkelse av midlenes opprinnelse. Slik forretningsmodell representerer et kjent høyrisikoforhold som skulle ha utløst undersøkelsesplikt etter hvitvaskingsloven § 25 og eventuelt rapporteringsplikt til Økokrim etter § 26.

Det er ikke gjort noen nærmere vurdering av hvordan kunden ønsket å bruke tjenesten regnskapsselskapet leverte, altså kundeforholdets tilsiktede art.

Hvitvaskingsansvarlig var fraværende i permisjon på tidspunktet for det aktuelle kundeforholdet. Det fantes ingen fungerende substitusjonsordning, noe som bidro til at kundetiltak ikke ble gjennomført og ikke ble kontrollert. Selskapet har i etterkant utarbeidet særskilt rutine for dette.

regnskapsselskapets hvitvaskingsansvarlig i den aktuelle perioden var fraværende som følge av permisjon. Vedkommende ble likevel bedt om å gjennomføre kundetiltak.

Selskapets risikovurdering etter hvitvaskingsloven § 7 omhandlet verken vurdering av nye tjenester eller nye kundeforhold som potensielle risikoer. Ettersom oppdraget gjaldt en ny kunde og en ny tjeneste (bekreftelse av aksjeinnskudd), representerte dette en klart forhøyet risikoprofil som ikke ble identifisert eller håndtert. Det ble heller ikke gjort noen vurdering av kundeforholdets tilsiktede art.

Risikovurderingen omfatter imidlertid ingen vurdering av nye tjenester eller at det skal foretas en spesifikk risikovurdering knyttet til nye kunder.

Kunden opplyste at forretningsmodellen gikk ut på å opprette og selge aksjeselskaper som hylleselskaper. Det ble ikke gjort noen nærmere vurdering av kundeforholdets tilsiktede art, herunder undersøkelse av midlenes opprinnelse. Slik forretningsmodell representerer et kjent høyrisikoforhold som skulle ha utløst undersøkelsesplikt etter hvitvaskingsloven § 25 og eventuelt rapporteringsplikt til Økokrim etter § 26.

Det er ikke gjort noen nærmere vurdering av hvordan kunden ønsket å bruke tjenesten regnskapsselskapet leverte, altså kundeforholdets tilsiktede art.

Hvitvaskingsansvarlig var fraværende i permisjon på tidspunktet for det aktuelle kundeforholdet. Det fantes ingen fungerende substitusjonsordning, noe som bidro til at kundetiltak ikke ble gjennomført og ikke ble kontrollert. Selskapet har i etterkant utarbeidet særskilt rutine for dette.

regnskapsselskapets hvitvaskingsansvarlig i den aktuelle perioden var fraværende som følge av permisjon. Vedkommende ble likevel bedt om å gjennomføre kundetiltak.

Hvitvaskingsansvarlig var fraværende i permisjon men ble bedt om å gjennomføre kundetiltak. Regnskapsselskapet kontrollerte ikke om kundetiltakene faktisk ble gjennomført, og avdekket ikke at de ikke var blitt gjort. Oppdraget ble likevel startet og bekreftelser ble utstedt uten at KYC var dokumentert gjennomført.

Regnskapsselskapet kontrollerte ikke om kundetiltak ble gjennomført, og avdekket derfor ikke at det ikke var blitt gjort.

Regnskapsselskapet vurderte at det ikke var nødvendig med formell oppdragsavtale for bekreftelsesoppdraget, og at det var tilstrekkelig at oppdraget ble bekreftet i e-post med kunden. For et oppdrag som medfører solidaransvar etter aksjeloven § 2-19 er dette utilstrekkelig.

det ble gjort en vurdering av oppdragets art og omfang, som etter regnskapsselskapets oppfatning innebar at det ikke var nødvendig med oppdragsavtale, og at det var tilstrekkelig at oppdraget ble bekreftet i e-post med kunden.