Revisorgruppen Møre AS

Nummerert brev nr. 2 av 6. juni 2013 tok opp bokføringsproblemer knyttet til prosjekter og bilagsstruktur, men inneholdt ingen angivelse av at forholdene utgjorde brudd på lov og forskrift, ingen konkrete krav om tiltak og ingen frister for utbedring. Brevet tjente dermed ikke sitt formål som rettslig krav og varsel om potensiell fratredelse.

Det er ingen opplysninger i brevet om at begge forhold er eller kan være brudd på lov og forskrift. Det er heller ingen krav i brevet om tiltak og frister for tiltak.

Til tross for klare brudd på bokføringsloven avgav revisor positiv konklusjon i revisjonsberetningene for 2012 og 2013 om at ledelsen hadde oppfylt plikten til ordentlig registrering og dokumentasjon. For 2012 ble også næringsoppgaven signert. For 2013 ble næringsoppgaven ikke signert, men begrunnelsen (lovbruddet) ble aldri kommunisert i nummerert brev, noe som skapte inkonsistens. Begge beretningene burde hatt negativ konklusjon på registrerings- og dokumentasjonsplikten.

Det foreligger klare brudd på bokføringsloven. Det er likevel gitt positiv konklusjon i revisjonsberetningen om at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger.

Revisjonsberetningen for 2014 inneholdt forbehold for postene prosjekter, fordringer og brudd på bokføringslovens prosjektregnskapskrav. Disse postene utgjorde til sammen MNOK 19,7 av en totalbalanse på MNOK 24,2 (81 %). Da revisor ikke var i stand til å innhente tilstrekkelig revisjonsbevis for 81 % av totalbalansen, og virkningen måtte antas å være både vesentlig og gjennomgripende, skulle korrekt beretningstype etter ISA 705 punkt 9 vært «ikke uttale seg» – ikke forbehold.

I dette tilfelle har ikke revisor vært i stand til å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessige revisjonsbevis for 81% av totalbalansen. Virkningen på regnskapet av forbeholdene må antas å kunne være både vesentlig og gjennomgripende. Etter Finanstilsynets mening skulle det vært avgitt en revisjonsberetning der revisor ikke kunne uttale seg om årsregnskapet.

Da revisjonsselskapet trakk seg fra oppdraget 3. desember 2015, oppga de kapasitetsproblemer som begrunnelse. Den reelle årsaken var at selskapets regnskapsføring ikke tilfredsstilte lov og forskrift over flere år, og at selskapet ikke ville erkjenne realitetene knyttet til verdsettelse av fordringer og prosjekter. Den villedende begrunnelsen hindret ny revisor i å gjøre en korrekt risikovurdering ved oppdragsinngåelse.

Egenfratreden var begrunnet i kapasitetsproblemer. For dette oppdraget skulle begrunnelsen både overfor selskapet og ny revisor vært at selskapets regnskapsførsel ikke tilfredsstiller lov og forskrift og at selskapet ikke har villet ta inn over seg realiteter knyttet til verdien av fordringer og prosjekter.

Nummerert brev nr. 2 av 6. juni 2013 tok opp bokføringsproblemer knyttet til prosjekter og bilagsstruktur, men inneholdt ingen angivelse av at forholdene utgjorde brudd på lov og forskrift, ingen konkrete krav om tiltak og ingen frister for utbedring. Brevet tjente dermed ikke sitt formål som rettslig krav og varsel om potensiell fratredelse.

Det er ingen opplysninger i brevet om at begge forhold er eller kan være brudd på lov og forskrift. Det er heller ingen krav i brevet om tiltak og frister for tiltak.

Da revisjonsselskapet trakk seg fra oppdraget 3. desember 2015, oppga de kapasitetsproblemer som begrunnelse. Den reelle årsaken var at selskapets regnskapsføring ikke tilfredsstilte lov og forskrift over flere år, og at selskapet ikke ville erkjenne realitetene knyttet til verdsettelse av fordringer og prosjekter. Den villedende begrunnelsen hindret ny revisor i å gjøre en korrekt risikovurdering ved oppdragsinngåelse.

Egenfratreden var begrunnet i kapasitetsproblemer. For dette oppdraget skulle begrunnelsen både overfor selskapet og ny revisor vært at selskapets regnskapsførsel ikke tilfredsstiller lov og forskrift og at selskapet ikke har villet ta inn over seg realiteter knyttet til verdien av fordringer og prosjekter.

Til tross for klare brudd på bokføringsloven avgav revisor positiv konklusjon i revisjonsberetningene for 2012 og 2013 om at ledelsen hadde oppfylt plikten til ordentlig registrering og dokumentasjon. For 2012 ble også næringsoppgaven signert. For 2013 ble næringsoppgaven ikke signert, men begrunnelsen (lovbruddet) ble aldri kommunisert i nummerert brev, noe som skapte inkonsistens. Begge beretningene burde hatt negativ konklusjon på registrerings- og dokumentasjonsplikten.

Det foreligger klare brudd på bokføringsloven. Det er likevel gitt positiv konklusjon i revisjonsberetningen om at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger.

Revisjonsberetningen for 2014 inneholdt forbehold for postene prosjekter, fordringer og brudd på bokføringslovens prosjektregnskapskrav. Disse postene utgjorde til sammen MNOK 19,7 av en totalbalanse på MNOK 24,2 (81 %). Da revisor ikke var i stand til å innhente tilstrekkelig revisjonsbevis for 81 % av totalbalansen, og virkningen måtte antas å være både vesentlig og gjennomgripende, skulle korrekt beretningstype etter ISA 705 punkt 9 vært «ikke uttale seg» – ikke forbehold.

I dette tilfelle har ikke revisor vært i stand til å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessige revisjonsbevis for 81% av totalbalansen. Virkningen på regnskapet av forbeholdene må antas å kunne være både vesentlig og gjennomgripende. Etter Finanstilsynets mening skulle det vært avgitt en revisjonsberetning der revisor ikke kunne uttale seg om årsregnskapet.