Anonymt foretak

Ved gjennomgang av to tilfeldige oppdrag ble det avdekket mangler i pliktige periodiske avstemminger (kundefordringer, leverandørgjeld, kasse/bank, skyldig skattetrekk/arbeidsgiveravgift, skyldig merverdiavgift) og i oppdragsdokumentasjonen. Manglende eller ufullstendige balansekontoavstemminger ved årsavslutning ble også avdekket. Selskapet fremla dokumentasjon på manglende avstemminger i tilsvaret og opplyste om innførte rutiner.

Ved det stedlige tilsynet kontrollerte Finanstilsynet avstemminger og oppdragsdokumentasjon for to oppdrag. Det ble under gjennomgangen registrert enkelte mangler.

Årsregnskapet for 2017 manglet opplysning om antall ansatte omregnet til årsverk i noter, slik regnskapsloven § 7-43 krever. Selskapet opplyste i tilsvaret at forholdet ville bli rettet ved avleggelse av årsregnskapet for 2018.

Det var ikke opplyst om antall årsverk i regnskapsførerselskapets noter til årsregnskapet for 2017.

Selskapet hadde ingen fast rutine for å melde fra til Enhetsregisteret når det påtok seg eller avsluttet regnskapsføreroppdrag. Enhetsregisteret viste 94 oppdrag, mens selskapets egen liste viste 68 – en differanse på 26. Differansen ble forklart med foretak uten virksomhet som fortsatt var registrert.

Det ble opplyst under tilsynet at selskapet ikke hadde noen fast rutine for å melde fra til Enhetsregisteret når det påtar seg og avslutter regnskapsføreroppdrag.

Selskapet hadde ikke etablert rutine for systematisk å gjennomføre og dokumentere overordnet intern kontroll på hvert enkelt oppdrag minst én gang årlig, slik GRFS pkt. 7.1 og 7.4 krever. Ulike skjema dekket enkeltpunkter, men kontrollene ble ikke utført på et systematisk og overordnet nivå. Kontrollpunkter inkluderer bl.a. oppdragsavtale à jour, skriftlige fullmakter, materialmotak, vurdering av kundens interne rutiner, avstemminger og årsoppgjørshandlinger.

Selskapet hadde på tilsynstidspunktet ikke etablert rutine for systematisk å gjennomføre og dokumentere overordnet intern kontroll på oppdragsnivå. Selskapet benyttet ulike skjema som dekket flere av kontrollpunktene, men kontrollene ble ikke utført på et systematisk og overordnet nivå.

Ved gjennomgang av to tilfeldige oppdrag ble det avdekket mangler i pliktige periodiske avstemminger (kundefordringer, leverandørgjeld, kasse/bank, skyldig skattetrekk/arbeidsgiveravgift, skyldig merverdiavgift) og i oppdragsdokumentasjonen. Manglende eller ufullstendige balansekontoavstemminger ved årsavslutning ble også avdekket. Selskapet fremla dokumentasjon på manglende avstemminger i tilsvaret og opplyste om innførte rutiner.

Ved det stedlige tilsynet kontrollerte Finanstilsynet avstemminger og oppdragsdokumentasjon for to oppdrag. Det ble under gjennomgangen registrert enkelte mangler.

Finanstilsynet fremhevet i konklusjonen manglende etterlevelse av hvitvaskingsregelverket som særlig kritikkverdig. Detaljerte funn og hjemler fremgår av en tidligere tilsendt tilsynsrapport som ikke er publisert offentlig. Forholdet inngår i den samlede vurderingen som lå til grunn for merknadene.

Finanstilsynet ser den manglende etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket og risikostyringsforskriften [...] som særlig kritikkverdig.

Årsregnskapet for 2017 manglet opplysning om antall ansatte omregnet til årsverk i noter, slik regnskapsloven § 7-43 krever. Selskapet opplyste i tilsvaret at forholdet ville bli rettet ved avleggelse av årsregnskapet for 2018.

Det var ikke opplyst om antall årsverk i regnskapsførerselskapets noter til årsregnskapet for 2017.

Selskapet hadde ingen fast rutine for å melde fra til Enhetsregisteret når det påtok seg eller avsluttet regnskapsføreroppdrag. Enhetsregisteret viste 94 oppdrag, mens selskapets egen liste viste 68 – en differanse på 26. Differansen ble forklart med foretak uten virksomhet som fortsatt var registrert.

Det ble opplyst under tilsynet at selskapet ikke hadde noen fast rutine for å melde fra til Enhetsregisteret når det påtar seg og avslutter regnskapsføreroppdrag.

Verken selskapets egne ansatte eller leietakeren i kontorlokalene hadde avgitt skriftlig taushetserklæring. Leietaker – en fremmed virksomhet – hadde tilgang til lokaler der klienters regnskapsmateriale ble oppbevart og behandlet, noe som utgjorde en reell risiko for brudd på taushetsplikten.

Regnskapsførerselskapet leier ut lokaler til annen virksomhet fra lokalet de driver virksomhet i. Det var ikke innhentet taushetserklæringer fra selskapets ansatte eller leietaker.

Selskapet hadde utarbeidet en risikovurdering med 57 identifiserte risikoer, men 56 av disse var vurdert til lav sannsynlighet og ingen krevde tiltak. Selskapets øvrige virksomhetsområde innen eiendom og utleie var ikke inkludert i risikovurderingen, i strid med risikostyringsforskriften § 6 andre ledd. Ny vurdering innsendt med tilsvaret inkluderte fortsatt ikke eiendomsvirksomheten.

Det var i dokumentet definert 57 risikoer for regnskapsførerselskapet. For 56 av risikoene var sannsynligheten for at de skulle inntreffe satt til "lav". Det var for alle risikoer angitt at det ikke var behov for eventuelle tiltak for å redusere risikoene. [...] Det forelå ingen vurdering av øvrig virksomhetsområde i selskapets risikovurdering.

Selskapet hadde ikke etablert rutine for systematisk å gjennomføre og dokumentere overordnet intern kontroll på hvert enkelt oppdrag minst én gang årlig, slik GRFS pkt. 7.1 og 7.4 krever. Ulike skjema dekket enkeltpunkter, men kontrollene ble ikke utført på et systematisk og overordnet nivå. Kontrollpunkter inkluderer bl.a. oppdragsavtale à jour, skriftlige fullmakter, materialmotak, vurdering av kundens interne rutiner, avstemminger og årsoppgjørshandlinger.

Selskapet hadde på tilsynstidspunktet ikke etablert rutine for systematisk å gjennomføre og dokumentere overordnet intern kontroll på oppdragsnivå. Selskapet benyttet ulike skjema som dekket flere av kontrollpunktene, men kontrollene ble ikke utført på et systematisk og overordnet nivå.

Selskapet hadde utarbeidet en risikovurdering med 57 identifiserte risikoer, men 56 av disse var vurdert til lav sannsynlighet og ingen krevde tiltak. Selskapets øvrige virksomhetsområde innen eiendom og utleie var ikke inkludert i risikovurderingen, i strid med risikostyringsforskriften § 6 andre ledd. Ny vurdering innsendt med tilsvaret inkluderte fortsatt ikke eiendomsvirksomheten.

Det var i dokumentet definert 57 risikoer for regnskapsførerselskapet. For 56 av risikoene var sannsynligheten for at de skulle inntreffe satt til "lav". Det var for alle risikoer angitt at det ikke var behov for eventuelle tiltak for å redusere risikoene. [...] Det forelå ingen vurdering av øvrig virksomhetsområde i selskapets risikovurdering.

Selskapet hadde ikke etablert rutine for systematisk å gjennomføre og dokumentere overordnet intern kontroll på hvert enkelt oppdrag minst én gang årlig, slik GRFS pkt. 7.1 og 7.4 krever. Ulike skjema dekket enkeltpunkter, men kontrollene ble ikke utført på et systematisk og overordnet nivå. Kontrollpunkter inkluderer bl.a. oppdragsavtale à jour, skriftlige fullmakter, materialmotak, vurdering av kundens interne rutiner, avstemminger og årsoppgjørshandlinger.

Selskapet hadde på tilsynstidspunktet ikke etablert rutine for systematisk å gjennomføre og dokumentere overordnet intern kontroll på oppdragsnivå. Selskapet benyttet ulike skjema som dekket flere av kontrollpunktene, men kontrollene ble ikke utført på et systematisk og overordnet nivå.

Verken selskapets egne ansatte eller leietakeren i kontorlokalene hadde avgitt skriftlig taushetserklæring. Leietaker – en fremmed virksomhet – hadde tilgang til lokaler der klienters regnskapsmateriale ble oppbevart og behandlet, noe som utgjorde en reell risiko for brudd på taushetsplikten.

Regnskapsførerselskapet leier ut lokaler til annen virksomhet fra lokalet de driver virksomhet i. Det var ikke innhentet taushetserklæringer fra selskapets ansatte eller leietaker.