Anonymt foretak

Regnskapsselskapet bekreftet aksjeinnskudd for en rekke nystiftede selskaper basert på forfalskede bankbekreftelser. Selskapet forsøkte å verifisere dokumentasjonen med banken, men da rette vedkommende ikke var tilgjengelig, startet de likevel utstedelsen av bekreftelsene. Påfølgende dag fikk de kontakt med banken som bekreftet at dokumentasjonen var forfalsket. En bekreftelse etter aksjeloven § 2-18 medfører solidaransvar etter § 2-19, og kan aldri avgis uten fullstendig og uavhengig verifikasjon.

Finanstilsynet mener det er svært alvorlig at regnskapsselskapet har bekreftet at aksjeinnskudd er innbetalt til nystiftede selskaper når dette ikke er i samsvar med de faktiske forhold.

Ansatte som gjennomførte bekreftelsesoppdraget hadde ikke tilstrekkelig kunnskap om hvitvaskingsregelverket, herunder kjennetegn på dokumentfalsk og forpliktelsene knyttet til bekreftelse av aksjeinnskudd. Hvitvaskingsloven § 36 krever jevnlig opplæring slik at ansatte er i stand til å gjenkjenne indikatorer på hvitvasking.

Regnskapsselskapet har i redegjørelsen orientert om hvilke etterfølgende tiltak som er iverksatt etter at det ble kjent med at bekreftelsene var avgitt på feilaktig grunnlag, herunder gjennomgang av selskapets hvitvaskingsrutiner, ytterligere opplæring av ansatte og utarbeidelse av særskilt rutine for etablering av aksjeselskap med tilhørende bekreftelse av aksjeinnskudd.

Bekreftelse av aksjeinnskudd var en tjeneste selskapet aldri hadde utført tidligere. Det ble ikke gjennomført særskilt risikovurdering eller utarbeidet tilpasset prosedyre for denne tjenesten i forkant. Hvitvaskingsloven §§ 7 og 8 krever at risikovurderinger og rutiner dekker virksomhetens faktiske tjenester og oppdateres ved endringer.

Bekreftelse av aksjeinnskudd er en tjeneste som ikke har vært utført av regnskapsselskapet tidligere.

Selskapet igangsatte undersøkelser ved å kontakte banken for å verifisere dokumentasjon fra ny kunde med høyrisikoformål (masseopprettelse og salg av aksjeselskaper). Undersøkelsene ble ikke fullført – selskapet gikk videre med bekreftelsene da rette vedkommende i banken ikke var tilgjengelig. Hvitvaskingsloven § 25 krever at nærmere undersøkelser alltid gjennomføres når det avdekkes forhold som avviker fra kjennskap til kunden eller transaksjonen har uvanlig karakter.

Finanstilsynet mener det er svært alvorlig at selskapet bekreftet en rekke aksjeinnskudd før banken hadde verifisert dokumentasjonen. Undersøkelsene som skulle blitt gjennomført kunne ha avdekket forhold som kunne indikere at virksomheten ble forsøkt brukt som ledd i hvitvasking.

Kunden var ny, ukjent og drev med opprettelse og salg av aksjeselskaper – et forretningskonsept med høy risikoprofil eksplisitt omtalt i NRA 2022. Grunnleggende kundekjennskap (identitet, reelle rettighetshavere, formål med kundeforholdet) var ikke tilstrekkelig dokumentert. Selskapet vurderte ikke om kundens virksomhet kunne utløse plikt til godkjenning etter hvitvaskingsloven kapittel 8.

Det er helt grunnleggende at rapporteringspliktige kjenner sine kunder.

Ansatte som gjennomførte bekreftelsesoppdraget hadde ikke tilstrekkelig kunnskap om hvitvaskingsregelverket, herunder kjennetegn på dokumentfalsk og forpliktelsene knyttet til bekreftelse av aksjeinnskudd. Hvitvaskingsloven § 36 krever jevnlig opplæring slik at ansatte er i stand til å gjenkjenne indikatorer på hvitvasking.

Regnskapsselskapet har i redegjørelsen orientert om hvilke etterfølgende tiltak som er iverksatt etter at det ble kjent med at bekreftelsene var avgitt på feilaktig grunnlag, herunder gjennomgang av selskapets hvitvaskingsrutiner, ytterligere opplæring av ansatte og utarbeidelse av særskilt rutine for etablering av aksjeselskap med tilhørende bekreftelse av aksjeinnskudd.

Bekreftelse av aksjeinnskudd var en tjeneste selskapet aldri hadde utført tidligere. Det ble ikke gjennomført særskilt risikovurdering eller utarbeidet tilpasset prosedyre for denne tjenesten i forkant. Hvitvaskingsloven §§ 7 og 8 krever at risikovurderinger og rutiner dekker virksomhetens faktiske tjenester og oppdateres ved endringer.

Bekreftelse av aksjeinnskudd er en tjeneste som ikke har vært utført av regnskapsselskapet tidligere.

Selskapet igangsatte undersøkelser ved å kontakte banken for å verifisere dokumentasjon fra ny kunde med høyrisikoformål (masseopprettelse og salg av aksjeselskaper). Undersøkelsene ble ikke fullført – selskapet gikk videre med bekreftelsene da rette vedkommende i banken ikke var tilgjengelig. Hvitvaskingsloven § 25 krever at nærmere undersøkelser alltid gjennomføres når det avdekkes forhold som avviker fra kjennskap til kunden eller transaksjonen har uvanlig karakter.

Finanstilsynet mener det er svært alvorlig at selskapet bekreftet en rekke aksjeinnskudd før banken hadde verifisert dokumentasjonen. Undersøkelsene som skulle blitt gjennomført kunne ha avdekket forhold som kunne indikere at virksomheten ble forsøkt brukt som ledd i hvitvasking.

Kunden var ny, ukjent og drev med opprettelse og salg av aksjeselskaper – et forretningskonsept med høy risikoprofil eksplisitt omtalt i NRA 2022. Grunnleggende kundekjennskap (identitet, reelle rettighetshavere, formål med kundeforholdet) var ikke tilstrekkelig dokumentert. Selskapet vurderte ikke om kundens virksomhet kunne utløse plikt til godkjenning etter hvitvaskingsloven kapittel 8.

Det er helt grunnleggende at rapporteringspliktige kjenner sine kunder.

Regnskapsselskapet bekreftet aksjeinnskudd for en rekke nystiftede selskaper basert på forfalskede bankbekreftelser. Selskapet forsøkte å verifisere dokumentasjonen med banken, men da rette vedkommende ikke var tilgjengelig, startet de likevel utstedelsen av bekreftelsene. Påfølgende dag fikk de kontakt med banken som bekreftet at dokumentasjonen var forfalsket. En bekreftelse etter aksjeloven § 2-18 medfører solidaransvar etter § 2-19, og kan aldri avgis uten fullstendig og uavhengig verifikasjon.

Finanstilsynet mener det er svært alvorlig at regnskapsselskapet har bekreftet at aksjeinnskudd er innbetalt til nystiftede selskaper når dette ikke er i samsvar med de faktiske forhold.