Anonymt foretak

Revisor attesterte skattemeldingen for revisjonsklienten til tross for at det forelå uavklarte forhold knyttet til skatteplikt (herunder mulig skatteplikt til Frankrike) og en utsatt skattefordel som ikke var tilstrekkelig underbygget. Revisor hadde i tillegg ytt tilleggstjenesten utarbeidelse av skattemeldingen, noe som øker forventningene til kvalitet og årvåkenhet.

Finanstilsynets kontroll avdekket overtredelser av revisorloven §§ 9-4, 9-9 og 9-10, som er grunnlag for å ilegge gebyr.

Revisor vurderte feilaktig at revisjonsklienten (verdipapirforetak med konsesjon fra Finanstilsynet) kunne benytte regnskapsstandard for små foretak. Verdipapirforetak er underlagt særlovgivning med konkrete krav til regnskapsføring og rapportering som ekskluderer bruk av denne standarden. Fortsettelsesvurderingen inneholdt dessuten utdaterte og feilaktige opplysninger fra tidligere år. Risikovurderingen og planleggingen av risikohåndteringshandlinger var utilstrekkelig dokumentert.

Revisor har i fortsettelsesvurderingen for 2024 notert at regnskapsføringen ikke er kompleks og at revisjonsklienten derfor kan benytte regnskapsstandard for små foretak. Foretaket har imidlertid konsesjon fra Finanstilsynet som gjelder investeringstjenester og er derfor underlagt et eget regelverk.

Morselskapet (foretak A) hadde bokført kostpris på MNOK 8,9 for aksjer i datterselskapet, mens datterselskapets egenkapital var negativ med MNOK 1,2 per 31. desember 2024. Datterselskapet hadde dessuten en utsatt skattefordel på MNOK 1,2 som ikke kunne forsvares. Disse forholdene indikerte en ikke-forbigående verdinedgang som etter regnskapsloven § 5-3 skulle ha utløst nedskrivning. Revisor hadde tilgang til begge selskapers regnskapsinformasjon, men vurderte og dokumenterte ikke indikasjonene på verdinedgang i revisjonsdokumentasjonen.

Indikasjoner på ikke forbigående verdifall på aksjeinvesteringen er imidlertid ikke vurdert og dokumentert. Det foreligger brudd på dokumentasjonsplikten etter revisorloven § 9-9.

Revisor aksepterte en balanseført utsatt skattefordel på MNOK 4,2 knyttet til akkumulert fremførbart underskudd på MNOK 22 (MNOK 19 benyttet i beregningen), uten tilstrekkelige revisjonsbevis for at fordelen med stor sannsynlighet kan utnyttes i nær fremtid. Revisors vesentlighetsgrense var kr 100 000. Begrunnelsen om fremtidig salg av eiendommer var ikke dokumentert i revisjonsdokumentasjonen, og klienten inngikk tvert imot langsiktige leiekontrakter på begge eiendommene våren 2025. Investeringsvirksomheten gir ikke skattepliktig overskudd pga. fritaksmetoden. Finanstilsynet karakteriserte dette som et grovt brudd.

Det er ikke utført tilstrekkelig og hensiktsmessige revisjonshandlinger som dokumenterer verdien av utsatt skattefordel. Skattefordelen er vesentlig. Dette er et grovt brudd på revisors plikter etter revisorloven § 9-4 tredje ledd bokstav e.

Revisor attesterte skattemeldingen for revisjonsklienten til tross for at det forelå uavklarte forhold knyttet til skatteplikt (herunder mulig skatteplikt til Frankrike) og en utsatt skattefordel som ikke var tilstrekkelig underbygget. Revisor hadde i tillegg ytt tilleggstjenesten utarbeidelse av skattemeldingen, noe som øker forventningene til kvalitet og årvåkenhet.

Finanstilsynets kontroll avdekket overtredelser av revisorloven §§ 9-4, 9-9 og 9-10, som er grunnlag for å ilegge gebyr.

Revisor vurderte feilaktig at revisjonsklienten (verdipapirforetak med konsesjon fra Finanstilsynet) kunne benytte regnskapsstandard for små foretak. Verdipapirforetak er underlagt særlovgivning med konkrete krav til regnskapsføring og rapportering som ekskluderer bruk av denne standarden. Fortsettelsesvurderingen inneholdt dessuten utdaterte og feilaktige opplysninger fra tidligere år. Risikovurderingen og planleggingen av risikohåndteringshandlinger var utilstrekkelig dokumentert.

Revisor har i fortsettelsesvurderingen for 2024 notert at regnskapsføringen ikke er kompleks og at revisjonsklienten derfor kan benytte regnskapsstandard for små foretak. Foretaket har imidlertid konsesjon fra Finanstilsynet som gjelder investeringstjenester og er derfor underlagt et eget regelverk.

Morselskapet (foretak A) hadde bokført kostpris på MNOK 8,9 for aksjer i datterselskapet, mens datterselskapets egenkapital var negativ med MNOK 1,2 per 31. desember 2024. Datterselskapet hadde dessuten en utsatt skattefordel på MNOK 1,2 som ikke kunne forsvares. Disse forholdene indikerte en ikke-forbigående verdinedgang som etter regnskapsloven § 5-3 skulle ha utløst nedskrivning. Revisor hadde tilgang til begge selskapers regnskapsinformasjon, men vurderte og dokumenterte ikke indikasjonene på verdinedgang i revisjonsdokumentasjonen.

Indikasjoner på ikke forbigående verdifall på aksjeinvesteringen er imidlertid ikke vurdert og dokumentert. Det foreligger brudd på dokumentasjonsplikten etter revisorloven § 9-9.

Revisor aksepterte en balanseført utsatt skattefordel på MNOK 4,2 knyttet til akkumulert fremførbart underskudd på MNOK 22 (MNOK 19 benyttet i beregningen), uten tilstrekkelige revisjonsbevis for at fordelen med stor sannsynlighet kan utnyttes i nær fremtid. Revisors vesentlighetsgrense var kr 100 000. Begrunnelsen om fremtidig salg av eiendommer var ikke dokumentert i revisjonsdokumentasjonen, og klienten inngikk tvert imot langsiktige leiekontrakter på begge eiendommene våren 2025. Investeringsvirksomheten gir ikke skattepliktig overskudd pga. fritaksmetoden. Finanstilsynet karakteriserte dette som et grovt brudd.

Det er ikke utført tilstrekkelig og hensiktsmessige revisjonshandlinger som dokumenterer verdien av utsatt skattefordel. Skattefordelen er vesentlig. Dette er et grovt brudd på revisors plikter etter revisorloven § 9-4 tredje ledd bokstav e.