PricewaterhouseCoopers AS

Et forskudd fra en reassurandør på MNOK 17,7 fra 2014 ble ikke korrekt dokumentert og ble over tid bokført som en uforklart differanse. I 2017 inngikk beløpet i et mellomværende som utgjorde en fordring på totalt MNOK 20,7. Foretaket førte mellomværende med reassurandører kun i hovedbok uten underliggende avstemt spesifikasjon (reskontro). Etter korreksjon viste «forpliktelser i forbindelse med gjenforsikring» en saldo på MNOK 232,0 mot rapporterte MNOK 168,5 i 2017-regnskapet. Revisor hadde verken påpekt eller tatt forbehold om dette. Revisjonsselskapet erkjente at forholdet burde vært klassifisert som en særskilt risiko og at det burde vært utvist større profesjonell skepsis.

Foretaket førte mellomværende med reassurandører kun i hovedbok, uten underliggende avstemt spesifikasjon («reskontro»). Svak dokumentasjon i regnskapet av grunnlaget for bokføringen i 2014, gjorde at forskuddet fra reassurandøren i 2014 på MNOK 17,7 senere ble inntektsført som en uforklart differanse. I regnskapet for 2017 var denne posten inkludert i et mellomværende som utgjorde en fordring på MNOK 20,7.

PwC hadde tatt eksplisitt forbehold i revisjonsberetningen for 2016 knyttet til manglende IT-overførselsrutiner, manglende avstemning av fordringer fra direkteforsikring og premieinntekter mot hovedbok, samt forpliktelser i forbindelse med gjenforsikring. I 2017-beretningen ble forbeholdet fjernet og erstattet med en positiv attestasjon på at ledelsen hadde overholdt bokføringsloven. PwC hadde ikke konstatert at rutinene var blitt tilfredsstillende, og revisjonsselskapet erkjente selv at konklusjon med forbehold burde vært opprettholdt for 2017. Samme beretning uten forbehold ble avgitt for 2018.

I revisjonsberetningen for regnskapsåret 2017 har revisor ikke videreført forbeholdet fra 2016 og revisjonsberetningen for 2017 inneholder videre en positiv bekreftelse på at ledelsen har overholdt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger.

Et forskudd fra en reassurandør på MNOK 17,7 fra 2014 ble ikke korrekt dokumentert og ble over tid bokført som en uforklart differanse. I 2017 inngikk beløpet i et mellomværende som utgjorde en fordring på totalt MNOK 20,7. Foretaket førte mellomværende med reassurandører kun i hovedbok uten underliggende avstemt spesifikasjon (reskontro). Etter korreksjon viste «forpliktelser i forbindelse med gjenforsikring» en saldo på MNOK 232,0 mot rapporterte MNOK 168,5 i 2017-regnskapet. Revisor hadde verken påpekt eller tatt forbehold om dette. Revisjonsselskapet erkjente at forholdet burde vært klassifisert som en særskilt risiko og at det burde vært utvist større profesjonell skepsis.

Foretaket førte mellomværende med reassurandører kun i hovedbok, uten underliggende avstemt spesifikasjon («reskontro»). Svak dokumentasjon i regnskapet av grunnlaget for bokføringen i 2014, gjorde at forskuddet fra reassurandøren i 2014 på MNOK 17,7 senere ble inntektsført som en uforklart differanse. I regnskapet for 2017 var denne posten inkludert i et mellomværende som utgjorde en fordring på MNOK 20,7.

Revisjonsplanen for 2017 («Revisjonsplan og foreløpig status på årsoppgjørsrevisjonen 2017») ble presentert til styret/revisjonsutvalget etter at interimsrevisjonen allerede var gjennomført. Dette er i strid med god revisjonsskikk. I tillegg inneholdt ikke planen oppfølging av den negative konklusjonen på registrering og dokumentasjon og forbeholdet knyttet til fordringer fra 2016-beretningen, og disse forholdene var heller ikke medtatt som «significant risk». Revisjonsselskapet erkjente begge svakhetene.

Finanstilsynet viser også til at revisjonsplanen først ble kommunisert til revisjonsutvalget etter at interimsrevisjonen var gjennomført. Etter god revisjonsskikk er dette er for sent.

Nummererte brev sendt etter revisjonen av årsregnskapene for 2015 og 2016 tok opp sentrale svakheter i foretakets finansielle rapportering, men inneholdt ingen krav til oppfølging fra foretaket, ingen frist for retting og ingen angivelse av konsekvenser ved manglende retting. PwC erkjente at den løpende dialogen med selskapet ikke var dokumentert. Finanstilsynet mente at brevet etter 2016-revisjonen eksplisitt skulle ha klargjort konsekvensene for videreføring av revisjonsoppdraget dersom styret ikke umiddelbart sørget for etterlevelse av bokføringsloven.

Det brevet revisor sendte etter revisjonen av årsregnskapet for 2015 tar opp en rekke sentrale svakheter i foretakets finansielle rapportering, men inneholder ingen krav til oppfølgning fra foretaket, frist for retting eller konsekvensene av manglende retting fra foretaket.

Revisjonsplanen for 2017 («Revisjonsplan og foreløpig status på årsoppgjørsrevisjonen 2017») ble presentert til styret/revisjonsutvalget etter at interimsrevisjonen allerede var gjennomført. Dette er i strid med god revisjonsskikk. I tillegg inneholdt ikke planen oppfølging av den negative konklusjonen på registrering og dokumentasjon og forbeholdet knyttet til fordringer fra 2016-beretningen, og disse forholdene var heller ikke medtatt som «significant risk». Revisjonsselskapet erkjente begge svakhetene.

Finanstilsynet viser også til at revisjonsplanen først ble kommunisert til revisjonsutvalget etter at interimsrevisjonen var gjennomført. Etter god revisjonsskikk er dette er for sent.

Nummererte brev sendt etter revisjonen av årsregnskapene for 2015 og 2016 tok opp sentrale svakheter i foretakets finansielle rapportering, men inneholdt ingen krav til oppfølging fra foretaket, ingen frist for retting og ingen angivelse av konsekvenser ved manglende retting. PwC erkjente at den løpende dialogen med selskapet ikke var dokumentert. Finanstilsynet mente at brevet etter 2016-revisjonen eksplisitt skulle ha klargjort konsekvensene for videreføring av revisjonsoppdraget dersom styret ikke umiddelbart sørget for etterlevelse av bokføringsloven.

Det brevet revisor sendte etter revisjonen av årsregnskapet for 2015 tar opp en rekke sentrale svakheter i foretakets finansielle rapportering, men inneholder ingen krav til oppfølgning fra foretaket, frist for retting eller konsekvensene av manglende retting fra foretaket.

PwC hadde tatt eksplisitt forbehold i revisjonsberetningen for 2016 knyttet til manglende IT-overførselsrutiner, manglende avstemning av fordringer fra direkteforsikring og premieinntekter mot hovedbok, samt forpliktelser i forbindelse med gjenforsikring. I 2017-beretningen ble forbeholdet fjernet og erstattet med en positiv attestasjon på at ledelsen hadde overholdt bokføringsloven. PwC hadde ikke konstatert at rutinene var blitt tilfredsstillende, og revisjonsselskapet erkjente selv at konklusjon med forbehold burde vært opprettholdt for 2017. Samme beretning uten forbehold ble avgitt for 2018.

I revisjonsberetningen for regnskapsåret 2017 har revisor ikke videreført forbeholdet fra 2016 og revisjonsberetningen for 2017 inneholder videre en positiv bekreftelse på at ledelsen har overholdt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger.

Revisjonsplanen for 2017 («Revisjonsplan og foreløpig status på årsoppgjørsrevisjonen 2017») ble presentert til styret/revisjonsutvalget etter at interimsrevisjonen allerede var gjennomført. Dette er i strid med god revisjonsskikk. I tillegg inneholdt ikke planen oppfølging av den negative konklusjonen på registrering og dokumentasjon og forbeholdet knyttet til fordringer fra 2016-beretningen, og disse forholdene var heller ikke medtatt som «significant risk». Revisjonsselskapet erkjente begge svakhetene.

Finanstilsynet viser også til at revisjonsplanen først ble kommunisert til revisjonsutvalget etter at interimsrevisjonen var gjennomført. Etter god revisjonsskikk er dette er for sent.