PricewaterhouseCoopers AS

Revisor dokumenterte kun konklusjoner ('ja') uten å beskrive hvilke handlinger som ble utført eller hvilke faktorer som ble vurdert ved risikoklassifisering av låneengasjementer. En låntaker med negativ egenkapital og negative resultater ble akseptert med risikoklasse B (oppjustert fra objektiv C) uten skriftlig begrunnelse. Reperformance ble kun utført på 2 av 17 engasjementer, og da uten dokumentasjon av underliggende vurderinger.

Finanstilsynet mener at det revisor skulle dokumentert var de handlingene og vurderingene revisor foretar, og ikke kun konklusjonen ("ja"). Videre skulle revisor dokumentert hvilke av de kvantitative faktorene som revisor hadde påsett var i vurdert i tråd med bankens rutine.

Revisors mangelfulle vurderinger av svakheter knyttet til sikkerheter og kredittprosessen medførte at disse forholdene ikke ble tydelig kommunisert skriftlig til bankens revisjonsutvalg. Samlede svakheter i internkontroll ble heller ikke kommunisert til banken i tråd med revisorloven § 9-5.

Revisors mangelfulle vurderinger av svakheter knyttet til sikkerheter kan ha medført at forholdene ikke er tydelig kommunisert til revisjonsutvalget, se revisjonsforordningen artikkel 11 nr. 2 bokstav j, og at de samlede svakheter i internkontroll heller ikke har blitt kommunisert til banken i tråd med revisorloven § 9-5.

Revisor fulgte ikke opp indikasjoner på svakheter i bankens kredittprosess med tilstrekkelig dybde, særlig knyttet til identifisering av engasjementer med vesentlig økt kredittrisiko, misligholdsidentifisering og sikkerhetsvurderinger for trinn 3-engasjementer. Røde flagg som negativ egenkapital kombinert med oppjustert risikoklasse utløste ikke økt skepsis eller ytterligere revisjonshandlinger.

Finanstilsynet mener det foreligger svakheter i revisjonshandlinger blant annet knyttet til bankens prosess for risikoklassifisering, identifisering av engasjement med vesentlig økning i kredittrisiko, identifisering av misligholdte engasjement og vurdering av sikkerheter for engasjement i trinn 3.

For én av tilleggstjenestene levert til banken forelå det ikke engasjementsbrev, i strid med PwCs egne interne retningslinjer.

Finanstilsynet avdekket videre at for en av tilleggstjenestene forelå det ikke engasjementsbrev. Dette er brudd på revisjonsforetakets retningslinjer.

Tjenestebeskrivelsene i PwCs interne godkjenningssystem var for lite utfyllende til at oppdragsansvarlig revisor hadde tilstrekkelig grunnlag for å vurdere hva som reelt sett skulle leveres og dermed heller ikke potensielle trusler mot uavhengigheten. Vurderingen av om tjenestene var å anse som forbudte etter revisjonsforordningen artikkel 5 nr. 1 ble ikke dokumentert på godkjenningstidspunktet, men først fremlagt under tilsynet. Det var dessuten uklart om visse tjenester falt i kategorien skattetjenester eller andre tjenester.

Finanstilsynet mener beskrivelsene er lite utfyllende og ikke gir den oppdragsansvarlige revisor tilstrekkelig grunnlag for å vurdere hva som i realiteten er planlagt levert. Under tilsynet oversendte revisjonsforetaket en vurdering av hvorfor enkelte av tilleggstjenestene ikke var å anse som forbudte tjenester etter revisjonsforordningens artikkel 5 nr. 1 til Finanstilsynet. Finanstilsynet mener at denne vurderingen skulle foreligget da oppdragsansvarlige revisor godkjente tilleggstjenesten.

PwC leverte to tilleggstjenester til den reviderte banken uten at disse var forhåndsgodkjent av bankens revisjonsutvalg, slik regelverket krever. Dette medførte at revisjonsforetaket ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for sin uttalelse om uavhengighet og at revisor ikke oppfylte sin drøftingsplikt med revisjonsutvalget.

To av tilleggstjenestene var ikke forhåndsgodkjent av revisjonsutvalget og Finanstilsynet mener at revisjonsforetaket hadde utilstrekkelig grunnlag for sin erklæring om uavhengighet til revisjonsutvalget.

Finanstilsynet påpeker at tilsvarende kritikk vedrørende tilleggstjenester og uavhengighetsvurdering ble rettet mot PwC ved forrige tilsyn i 2023. PwC redegjorde den gang for iverksatte tiltak, men Finanstilsynets observasjoner i 2025 indikerer at tiltakene ikke ennå har hatt ønsket effekt.

Finanstilsynet viser til tilsynsrapport fra 2023 der Finanstilsynet også kritiserte levering av tilleggstjenester til foretak av allmenn interesse. Det ble påpekt mangler i revisors dokumenterte uavhengighetsvurdering av de leverte tilleggstjenestene. Finanstilsynets observasjoner i 2025 kan indikere at tiltakene ikke ennå har hatt ønsket effekt.

Tjenestebeskrivelsene i PwCs interne godkjenningssystem var for lite utfyllende til at oppdragsansvarlig revisor hadde tilstrekkelig grunnlag for å vurdere hva som reelt sett skulle leveres og dermed heller ikke potensielle trusler mot uavhengigheten. Vurderingen av om tjenestene var å anse som forbudte etter revisjonsforordningen artikkel 5 nr. 1 ble ikke dokumentert på godkjenningstidspunktet, men først fremlagt under tilsynet. Det var dessuten uklart om visse tjenester falt i kategorien skattetjenester eller andre tjenester.

Finanstilsynet mener beskrivelsene er lite utfyllende og ikke gir den oppdragsansvarlige revisor tilstrekkelig grunnlag for å vurdere hva som i realiteten er planlagt levert. Under tilsynet oversendte revisjonsforetaket en vurdering av hvorfor enkelte av tilleggstjenestene ikke var å anse som forbudte tjenester etter revisjonsforordningens artikkel 5 nr. 1 til Finanstilsynet. Finanstilsynet mener at denne vurderingen skulle foreligget da oppdragsansvarlige revisor godkjente tilleggstjenesten.

PwC leverte to tilleggstjenester til den reviderte banken uten at disse var forhåndsgodkjent av bankens revisjonsutvalg, slik regelverket krever. Dette medførte at revisjonsforetaket ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for sin uttalelse om uavhengighet og at revisor ikke oppfylte sin drøftingsplikt med revisjonsutvalget.

To av tilleggstjenestene var ikke forhåndsgodkjent av revisjonsutvalget og Finanstilsynet mener at revisjonsforetaket hadde utilstrekkelig grunnlag for sin erklæring om uavhengighet til revisjonsutvalget.

For én av tilleggstjenestene levert til banken forelå det ikke engasjementsbrev, i strid med PwCs egne interne retningslinjer.

Finanstilsynet avdekket videre at for en av tilleggstjenestene forelå det ikke engasjementsbrev. Dette er brudd på revisjonsforetakets retningslinjer.

Revisor dokumenterte kun konklusjoner ('ja') uten å beskrive hvilke handlinger som ble utført eller hvilke faktorer som ble vurdert ved risikoklassifisering av låneengasjementer. En låntaker med negativ egenkapital og negative resultater ble akseptert med risikoklasse B (oppjustert fra objektiv C) uten skriftlig begrunnelse. Reperformance ble kun utført på 2 av 17 engasjementer, og da uten dokumentasjon av underliggende vurderinger.

Finanstilsynet mener at det revisor skulle dokumentert var de handlingene og vurderingene revisor foretar, og ikke kun konklusjonen ("ja"). Videre skulle revisor dokumentert hvilke av de kvantitative faktorene som revisor hadde påsett var i vurdert i tråd med bankens rutine.

Revisors mangelfulle vurderinger av svakheter knyttet til sikkerheter og kredittprosessen medførte at disse forholdene ikke ble tydelig kommunisert skriftlig til bankens revisjonsutvalg. Samlede svakheter i internkontroll ble heller ikke kommunisert til banken i tråd med revisorloven § 9-5.

Revisors mangelfulle vurderinger av svakheter knyttet til sikkerheter kan ha medført at forholdene ikke er tydelig kommunisert til revisjonsutvalget, se revisjonsforordningen artikkel 11 nr. 2 bokstav j, og at de samlede svakheter i internkontroll heller ikke har blitt kommunisert til banken i tråd med revisorloven § 9-5.

Revisor fulgte ikke opp indikasjoner på svakheter i bankens kredittprosess med tilstrekkelig dybde, særlig knyttet til identifisering av engasjementer med vesentlig økt kredittrisiko, misligholdsidentifisering og sikkerhetsvurderinger for trinn 3-engasjementer. Røde flagg som negativ egenkapital kombinert med oppjustert risikoklasse utløste ikke økt skepsis eller ytterligere revisjonshandlinger.

Finanstilsynet mener det foreligger svakheter i revisjonshandlinger blant annet knyttet til bankens prosess for risikoklassifisering, identifisering av engasjement med vesentlig økning i kredittrisiko, identifisering av misligholdte engasjement og vurdering av sikkerheter for engasjement i trinn 3.

Finanstilsynet påpeker at tilsvarende kritikk vedrørende tilleggstjenester og uavhengighetsvurdering ble rettet mot PwC ved forrige tilsyn i 2023. PwC redegjorde den gang for iverksatte tiltak, men Finanstilsynets observasjoner i 2025 indikerer at tiltakene ikke ennå har hatt ønsket effekt.

Finanstilsynet viser til tilsynsrapport fra 2023 der Finanstilsynet også kritiserte levering av tilleggstjenester til foretak av allmenn interesse. Det ble påpekt mangler i revisors dokumenterte uavhengighetsvurdering av de leverte tilleggstjenestene. Finanstilsynets observasjoner i 2025 kan indikere at tiltakene ikke ennå har hatt ønsket effekt.