KPMG AS

KPMG aksepterte inntektsføring av NOK 19 millioner i utsatt skattefordel i 2016 – samme beløp nedskrevet i 2015 pga. regelbrudd – uten tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis. Foretaket hadde skattemessig underskudd i nær fortid og frem til og med 2016, noe som er et tungtveiende argument mot balanseføring.

Finanstilsynet mener at revisor ikke har tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis for denne inntektsføringen i 2016 og dermed heller ikke for balanseposten. Dette innebærer et grovt brudd på revisors plikter etter revisorloven § 5-2 annet ledd

Revisjonsdokumentasjonen viser at revisor selv mente budsjettet var 'vel positivt' i et konkurranseutsatt marked, men utførte ingen revisjonshandlinger rettet mot budsjettforutsetningene. Skepsis uten etterfølgende revisjonshandlinger gir verken revisjonsbevis eller rettslig beskyttelse.

revisor mener "budsjettene er vel positive og i et marked med stor konkurranse kan det være vanskelig å skape en så lønnsom portefølje som de budsjetterer med". Til tross for dette har ikke revisor utført revisjonshandlinger rettet mot grunnlaget for budsjettet og de forutsetningene ledelsen har benyttet

KPMG begrunnet aksept av balanseposten med at de ikke hadde holdepunkter for at den var vesentlig feil. Etter revisorloven skal revisor positivt bekrefte at regnskapet gir et rettvisende bilde. Fravær av motbevis er ikke det samme som tilstrekkelige revisjonsbevis for at vilkårene er oppfylt.

"Vi har ikke holdepunkter for å si at balanseføringen av utsatt skattefordel er vesentlig feil og har valgt å akseptere selskapets løsning". [...] At det ikke er holdepunkter for det motsatte, gir ikke et tilstrekkelig grunnlag for en konklusjon om at vilkårene for balanseføringen er oppfylt.

Nummererte brev fra avgående revisor viste vedvarende usikkerhet rundt utsatt skattefordel også etter nedskrivingen i 2015. Det fremkommer ikke av revisjonsdokumentasjonen hvordan KPMG har evaluert denne informasjonen – verken som revisjonsbevis eller som signal om mulig svekket ledelsesintegritet/objektivitet.

Det fremkommer ikke av revisjonsdokumentasjonen hvordan (ny) revisor har vurdert denne informasjonen, verken i vurderingen av om vilkårene for balanseføring er oppfylt eller i vurderingen av ledelsens objektivitet

Revisor vurderte ikke etterfølgende regnskapsresultater (f.eks. Q1 2017) før avgivelse av revisjonsberetningen, verken som selvstendig vurdering eller som ledd i revisjon av hendelser etter balansedagen. Slike data kunne bekreftet eller svekket grunnlaget for balanseføringen.

Revisor har ikke vurdert etterfølgende regnskapsresultater før avgivelse av revisjonsberetningen, heller ikke som ledd i revisjonen av hendelser etter balansedagen.

Revisor vurderte ikke om det forelå indikasjoner på manglende objektivitet hos ledelsen. Inntektsføringen av utsatt skatt var avgjørende for positivt resultat etter skatt og trolig for oppfyllelse av solvenskapitalkravet – en åpenbar incentivstruktur som øker risikoen for skjeve estimater. Generell akseptvurdering er ikke tilstrekkelig.

Revisor har ikke vurdert om det er indikasjoner på mulig manglende objektivitet hos ledelsen, jf. ISA 540 punkt 21 og A125. [...] Blant annet var inntektsføring av utsatt skatt avgjørende for at foretakets resultat etter skatt ble positivt. Vurdering av ledelsens objektivitet må også inngå i revisjonen av solvenskapitalkravet.

KPMG hevdet innledningsvis at norsk god regnskapsskikk (NGAAP) har avvikende kriterier fra IAS 12 for utsatt skattefordel basert på underskudd til fremføring. Dette er ikke korrekt. Revisjonsselskapet korrigerte seg selv i brev 6. mars 2018. Feilen utgjorde et alvorlig faglig grunnlagsproblem som påvirket hele revisjonsvurderingen.

I brevet 15. januar 2018 ga KPMG uttrykk for at "god regnskapsskikk" (NGAAP) har avvikende kriterier fra IAS 12 når det gjeldet utsatt skattefordel basert på underskudd til framføring. Dette er ikke riktig.

KPMG hevdet innledningsvis at norsk god regnskapsskikk (NGAAP) har avvikende kriterier fra IAS 12 for utsatt skattefordel basert på underskudd til fremføring. Dette er ikke korrekt. Revisjonsselskapet korrigerte seg selv i brev 6. mars 2018. Feilen utgjorde et alvorlig faglig grunnlagsproblem som påvirket hele revisjonsvurderingen.

I brevet 15. januar 2018 ga KPMG uttrykk for at "god regnskapsskikk" (NGAAP) har avvikende kriterier fra IAS 12 når det gjeldet utsatt skattefordel basert på underskudd til framføring. Dette er ikke riktig.

KPMG aksepterte inntektsføring av NOK 19 millioner i utsatt skattefordel i 2016 – samme beløp nedskrevet i 2015 pga. regelbrudd – uten tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis. Foretaket hadde skattemessig underskudd i nær fortid og frem til og med 2016, noe som er et tungtveiende argument mot balanseføring.

Finanstilsynet mener at revisor ikke har tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis for denne inntektsføringen i 2016 og dermed heller ikke for balanseposten. Dette innebærer et grovt brudd på revisors plikter etter revisorloven § 5-2 annet ledd

Revisjonsdokumentasjonen viser at revisor selv mente budsjettet var 'vel positivt' i et konkurranseutsatt marked, men utførte ingen revisjonshandlinger rettet mot budsjettforutsetningene. Skepsis uten etterfølgende revisjonshandlinger gir verken revisjonsbevis eller rettslig beskyttelse.

revisor mener "budsjettene er vel positive og i et marked med stor konkurranse kan det være vanskelig å skape en så lønnsom portefølje som de budsjetterer med". Til tross for dette har ikke revisor utført revisjonshandlinger rettet mot grunnlaget for budsjettet og de forutsetningene ledelsen har benyttet

KPMG begrunnet aksept av balanseposten med at de ikke hadde holdepunkter for at den var vesentlig feil. Etter revisorloven skal revisor positivt bekrefte at regnskapet gir et rettvisende bilde. Fravær av motbevis er ikke det samme som tilstrekkelige revisjonsbevis for at vilkårene er oppfylt.

"Vi har ikke holdepunkter for å si at balanseføringen av utsatt skattefordel er vesentlig feil og har valgt å akseptere selskapets løsning". [...] At det ikke er holdepunkter for det motsatte, gir ikke et tilstrekkelig grunnlag for en konklusjon om at vilkårene for balanseføringen er oppfylt.

Nummererte brev fra avgående revisor viste vedvarende usikkerhet rundt utsatt skattefordel også etter nedskrivingen i 2015. Det fremkommer ikke av revisjonsdokumentasjonen hvordan KPMG har evaluert denne informasjonen – verken som revisjonsbevis eller som signal om mulig svekket ledelsesintegritet/objektivitet.

Det fremkommer ikke av revisjonsdokumentasjonen hvordan (ny) revisor har vurdert denne informasjonen, verken i vurderingen av om vilkårene for balanseføring er oppfylt eller i vurderingen av ledelsens objektivitet

Revisor vurderte ikke om det forelå indikasjoner på manglende objektivitet hos ledelsen. Inntektsføringen av utsatt skatt var avgjørende for positivt resultat etter skatt og trolig for oppfyllelse av solvenskapitalkravet – en åpenbar incentivstruktur som øker risikoen for skjeve estimater. Generell akseptvurdering er ikke tilstrekkelig.

Revisor har ikke vurdert om det er indikasjoner på mulig manglende objektivitet hos ledelsen, jf. ISA 540 punkt 21 og A125. [...] Blant annet var inntektsføring av utsatt skatt avgjørende for at foretakets resultat etter skatt ble positivt. Vurdering av ledelsens objektivitet må også inngå i revisjonen av solvenskapitalkravet.