RSM Norge AS

RSM Norge godtok klientens balanseføring av prosjektkostnader som immateriell eiendel (anleggsmiddel) uten tilstrekkelig revisjonsbevis. Klientens årsberetning for 2018 opplyste at eiendelen var tiltenkt videresalg, noe som burde trigget vurdering av om klassifiseringsvilkårene for anleggsmiddel falt bort. Revisor henvist til selskapets 'motivasjon for igangsetting' som bevis for fremtidig økonomisk fordel – funnet utilstrekkelig av Finanstilsynet. Kriteriene i NRS 19 punkt 2.3.1 ble gjengitt uten at en reell, selvstendig vurdering ble foretatt. I tillegg ble NRS 13 punkt 6 (måleusikkerhet) feilaktig analogisert: problemstillingen gjaldt ikke usikkerhet om beløpets størrelse, men om det betalende selskapet overhodet ville bli stiftet og kapitalisert.

Finanstilsynet finner at dette ikke er tilstrekkelig revisjonsbevis for å underbygge fremtidig økonomisk fordel. [...] Finanstilsynet finner at revisor i sitt notat har gjengitt faktum og henvist til lovtekst, men ikke gjort egne vurderinger i tilstrekkelig grad.

RSM la avgjørende vekt på et notat fra et advokatfirma datert 27. august 2019, bestilt av klientens ledelse, uten å oppfylle kravene i ISA 500 punkt 8. Revisor evaluerte ikke advokatens regnskapsfaglige kompetanse, uavhengighet eller objektivitet, og innhentet ikke selv de underliggende avtalene notatet refererte til. I tilsvaret hevdet RSM at de ikke la avgjørende vekt på notatet og at en revisor 'generelt må antas å ha bedre regnskapskompetanse enn en advokat' – et argument som kontrasterer med den faktiske dokumentasjonspraksis.

Det fremkommer ikke av revisors dokumentasjon at revisor har vurdert advokatens regnskapskompetanse og uavhengighet/objektivitet i forhold til ledelsens oppfatning av regnskapsspørsmålet.

RSM gjennomførte ikke tilstrekkelig akseptvurdering ved overtakelse av revisjonsoppdraget i november 2019. Klienten hadde skiftet revisor i 2016 og igjen i 2019 – to skifter på tre år er uvanlig og burde trigget dypere undersøkelse. Klientens historikk med Finanstilsynets pålegg i 2017 og revisoruenighet i 2014 er offentlig tilgjengelig via Brønnøysundregisteret, men ble ikke tilstrekkelig vurdert. RSM vurderte heller ikke om ønsket om å kapre oppdraget utgjorde en egeninteressetrussel. Finanstilsynet finner at RSM ikke har gjennomført og dokumentert en tilstrekkelig vurdering av ledelsens holdninger til etterlevelse av det finansielle rammeverket.

Finanstilsynet finner det kritikkverdig at RSM som påtroppende revisor i akseptvurderingen ikke har vurdert bakgrunnen for nylige skifter og om tidligere skifter har likhetstrekk med den aktuelle forespørselen. I slike situasjoner mener Finanstilsynet revisor også burde vurdert om ønsket om å påta seg oppdraget er så sterkt at det dette i seg selv innebærer en egeninteressetrussel.

RSM Norge godtok klientens balanseføring av prosjektkostnader som immateriell eiendel (anleggsmiddel) uten tilstrekkelig revisjonsbevis. Klientens årsberetning for 2018 opplyste at eiendelen var tiltenkt videresalg, noe som burde trigget vurdering av om klassifiseringsvilkårene for anleggsmiddel falt bort. Revisor henvist til selskapets 'motivasjon for igangsetting' som bevis for fremtidig økonomisk fordel – funnet utilstrekkelig av Finanstilsynet. Kriteriene i NRS 19 punkt 2.3.1 ble gjengitt uten at en reell, selvstendig vurdering ble foretatt. I tillegg ble NRS 13 punkt 6 (måleusikkerhet) feilaktig analogisert: problemstillingen gjaldt ikke usikkerhet om beløpets størrelse, men om det betalende selskapet overhodet ville bli stiftet og kapitalisert.

Finanstilsynet finner at dette ikke er tilstrekkelig revisjonsbevis for å underbygge fremtidig økonomisk fordel. [...] Finanstilsynet finner at revisor i sitt notat har gjengitt faktum og henvist til lovtekst, men ikke gjort egne vurderinger i tilstrekkelig grad.

RSM la avgjørende vekt på et notat fra et advokatfirma datert 27. august 2019, bestilt av klientens ledelse, uten å oppfylle kravene i ISA 500 punkt 8. Revisor evaluerte ikke advokatens regnskapsfaglige kompetanse, uavhengighet eller objektivitet, og innhentet ikke selv de underliggende avtalene notatet refererte til. I tilsvaret hevdet RSM at de ikke la avgjørende vekt på notatet og at en revisor 'generelt må antas å ha bedre regnskapskompetanse enn en advokat' – et argument som kontrasterer med den faktiske dokumentasjonspraksis.

Det fremkommer ikke av revisors dokumentasjon at revisor har vurdert advokatens regnskapskompetanse og uavhengighet/objektivitet i forhold til ledelsens oppfatning av regnskapsspørsmålet.

RSM gjennomførte ikke tilstrekkelig akseptvurdering ved overtakelse av revisjonsoppdraget i november 2019. Klienten hadde skiftet revisor i 2016 og igjen i 2019 – to skifter på tre år er uvanlig og burde trigget dypere undersøkelse. Klientens historikk med Finanstilsynets pålegg i 2017 og revisoruenighet i 2014 er offentlig tilgjengelig via Brønnøysundregisteret, men ble ikke tilstrekkelig vurdert. RSM vurderte heller ikke om ønsket om å kapre oppdraget utgjorde en egeninteressetrussel. Finanstilsynet finner at RSM ikke har gjennomført og dokumentert en tilstrekkelig vurdering av ledelsens holdninger til etterlevelse av det finansielle rammeverket.

Finanstilsynet finner det kritikkverdig at RSM som påtroppende revisor i akseptvurderingen ikke har vurdert bakgrunnen for nylige skifter og om tidligere skifter har likhetstrekk med den aktuelle forespørselen. I slike situasjoner mener Finanstilsynet revisor også burde vurdert om ønsket om å påta seg oppdraget er så sterkt at det dette i seg selv innebærer en egeninteressetrussel.