Anonymt foretak

Revisor hadde i praksis utført selskapenes løpende bokføring og utarbeidet regnskapene, i strid med forbudet mot å delta i den revisjonspliktiges regnskapsføring. Revisor reviderte deretter sine egne arbeider. Finanstilsynet konstaterte forholdet som klart, men valgte ikke å gjøre det til et selvstendig grunnlag for vedtaket da øvrige mangler var tilstrekkelige.

fremstår det som klart at det er revisor som har bokført og utarbeidet regnskapene på en måte som er uforenelig med revisorloven fra 1999 § 4-1 annet ledd, nr. 5 om forbud mot å delta i den revisjonspliktiges regnskapsføring.

Revisor avgav rene revisjonsberetninger for datterselskapet for regnskapsårene 2017 og 2018 og bekreftet at årsregnskapene ga et rettvisende bilde, til tross for at revisor var klar over at dette ikke var korrekt. Revisor erkjente forholdet overfor Finanstilsynet. Finanstilsynet anser dette alene som tilstrekkelig grunnlag for tilbakekall.

I begge beretningene har revisor angitt at årsregnskapet gir et rettvisende bilde og at det er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter til tross for at revisor var klar over at dette ikke var korrekt. Revisor er enig i at dette er situasjonen.

Et lån på 1 450 000 euro ble stående med identisk NOK-verdi (kr 13 175 351) i 2016, 2017 og 2018 uten valutajustering per 31/12. Korrekt omregning ville gitt kr 14 268 000 i 2017 og kr 14 425 000 i 2018. Rentekostnader på ca. 87 000 euro per år var ikke regnskapsført i noen av årene. Revisor mangler revisjonsbevis og forklaring i arbeidspapirene. I tillegg fremkommer det ikke at aksjonæren tidlig i 2017 overtok lånet personlig.

Resultatregnskapet viser ingen rentekostnader verken for 2017 eller 2018. I 2018 skulle foretaket ha betalt første avdrag. Revisjonsdokumentasjonen gir ingen forklaring på hvorfor selskapet ikke har regnskapsført rentekostnader og heller ikke betalt avdrag. Her mangler revisjonsbevis.

Revisor foretok ikke tilstrekkelig vurdering av ledelsens fullstendighetserklæring, verken i morselskapet eller i datterselskapet. Finanstilsynet viser til samme problemstilling i begge oppdragene og konstaterer brudd på ISA 580.

Det foreligger brudd på revisorloven fra 1999 § 5-2 annet ledd jf. ISA 580 punkt 16 og 17 også i dette oppdraget.

Feil og mangler i regnskap og formuesforvaltning som revisor kjente til, ble aldri kommunisert til ledelsen i nummererte brev. Dette fratok ledelsen muligheten til å rette forholdene og svekket det eksterne kontrollsporet. Finanstilsynet karakteriserer pliktbruddet som grovt.

De feil og mangler i regnskap og formuesforvaltning revisor kjente til skulle vært kommunisert til selskapets ledelse i nummerert brev, jf. revisorloven fra 1999 § 5-4. [...] At revisor ikke har sendt nummerert brev med krav om retting av de forholdene han har vært kjent med, er brudd på revisors plikter etter revisorloven fra 1999 § 5-4. Pliktbruddet er grovt.

Revisor attesterte skattemeldinger med uriktig innhold for begge selskapene i 2017 og 2018, mot bedre vitende. Finanstilsynet karakteriserer pliktbruddet som grovt.

Revisor har mot bedre vitende attestert på skattemeldinger som inneholder uriktige opplysninger, både i 2017 og 2018. Pliktbruddet er grovt.

Revisor var klar over at selskapet ikke oppfylte pliktene i bokføringsloven, men bekreftet likevel i revisjonsberetningen for 2017 at bokføringen var i orden. Samme grove pliktbrudd gjaldt for 2018. Finanstilsynet karakteriserer begge tilfellene som grove pliktbrudd.

Revisor var klar over at selskapet ikke oppfylte pliktene i bokføringsloven. Til tross for dette har han i revisjonsberetningen for 2017 bekreftet at dette var i orden. Forholdet er brudd på revisorloven fra 1999 § 5-2 annet ledd, jf. § 5-6 fjerde ledd, nr. 3. Pliktbruddet er grovt.

Revisor hadde selv planlagt å ta forbehold om manglende dokumentasjon for bankinnskudd, men avgav likevel ren beretning uten at bankbekreftelser eller tilstrekkelige revisjonsbevis forelå. Finanstilsynet konstaterer dette som pliktbrudd.

tas forbehold i revisjonsberetningen om manglende dokumentasjon samt om eventuelle konsekvenser". At revisor har planlagt å ta forbehold tilsier at revisor har ansett bankinnskudd som en post av vesentlig betydning for brukerne av det reviderte regnskapet.

Revisor avgav rene revisjonsberetninger for datterselskapet for regnskapsårene 2017 og 2018 og bekreftet at årsregnskapene ga et rettvisende bilde, til tross for at revisor var klar over at dette ikke var korrekt. Revisor erkjente forholdet overfor Finanstilsynet. Finanstilsynet anser dette alene som tilstrekkelig grunnlag for tilbakekall.

I begge beretningene har revisor angitt at årsregnskapet gir et rettvisende bilde og at det er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter til tross for at revisor var klar over at dette ikke var korrekt. Revisor er enig i at dette er situasjonen.

Et lån fra en aktør hjemmehørende i De forente arabiske emirater til et norsk eiendomskjøp representerer åpenbar hvitvaskingsrisiko. Finanstilsynet ba om dokumentasjon på risikoklassifisering og kundekontrolltiltak etter hvitvaskingsloven – ingenting var dokumentert eller fremlagt. Revisor hadde heller ikke vurdert om långiver faktisk er en kredittinstitusjon eller vurdert nærståendeproblematikk.

Uansett har revisor en plikt til å vurdere låneforholdet etter hvitvaskingsloven. Fordi det fremstår som noe uvanlig at en långiver i Emiratene yter lån til et selskap i Norge for å kjøpe en fast eiendom, måtte revisor ha vurdert blant annet om det kan foreligger nærståendeproblematikk og ikke minst risikoen for misligheter m.m.

Revisor hadde selv planlagt å ta forbehold om manglende dokumentasjon for bankinnskudd, men avgav likevel ren beretning uten at bankbekreftelser eller tilstrekkelige revisjonsbevis forelå. Finanstilsynet konstaterer dette som pliktbrudd.

tas forbehold i revisjonsberetningen om manglende dokumentasjon samt om eventuelle konsekvenser". At revisor har planlagt å ta forbehold tilsier at revisor har ansett bankinnskudd som en post av vesentlig betydning for brukerne av det reviderte regnskapet.

Et lån på 1 450 000 euro ble stående med identisk NOK-verdi (kr 13 175 351) i 2016, 2017 og 2018 uten valutajustering per 31/12. Korrekt omregning ville gitt kr 14 268 000 i 2017 og kr 14 425 000 i 2018. Rentekostnader på ca. 87 000 euro per år var ikke regnskapsført i noen av årene. Revisor mangler revisjonsbevis og forklaring i arbeidspapirene. I tillegg fremkommer det ikke at aksjonæren tidlig i 2017 overtok lånet personlig.

Resultatregnskapet viser ingen rentekostnader verken for 2017 eller 2018. I 2018 skulle foretaket ha betalt første avdrag. Revisjonsdokumentasjonen gir ingen forklaring på hvorfor selskapet ikke har regnskapsført rentekostnader og heller ikke betalt avdrag. Her mangler revisjonsbevis.

Revisor foretok ikke tilstrekkelig vurdering av ledelsens fullstendighetserklæring, verken i morselskapet eller i datterselskapet. Finanstilsynet viser til samme problemstilling i begge oppdragene og konstaterer brudd på ISA 580.

Det foreligger brudd på revisorloven fra 1999 § 5-2 annet ledd jf. ISA 580 punkt 16 og 17 også i dette oppdraget.

Feil og mangler i regnskap og formuesforvaltning som revisor kjente til, ble aldri kommunisert til ledelsen i nummererte brev. Dette fratok ledelsen muligheten til å rette forholdene og svekket det eksterne kontrollsporet. Finanstilsynet karakteriserer pliktbruddet som grovt.

De feil og mangler i regnskap og formuesforvaltning revisor kjente til skulle vært kommunisert til selskapets ledelse i nummerert brev, jf. revisorloven fra 1999 § 5-4. [...] At revisor ikke har sendt nummerert brev med krav om retting av de forholdene han har vært kjent med, er brudd på revisors plikter etter revisorloven fra 1999 § 5-4. Pliktbruddet er grovt.

Revisor var klar over at selskapet ikke oppfylte pliktene i bokføringsloven, men bekreftet likevel i revisjonsberetningen for 2017 at bokføringen var i orden. Samme grove pliktbrudd gjaldt for 2018. Finanstilsynet karakteriserer begge tilfellene som grove pliktbrudd.

Revisor var klar over at selskapet ikke oppfylte pliktene i bokføringsloven. Til tross for dette har han i revisjonsberetningen for 2017 bekreftet at dette var i orden. Forholdet er brudd på revisorloven fra 1999 § 5-2 annet ledd, jf. § 5-6 fjerde ledd, nr. 3. Pliktbruddet er grovt.

Et lån fra en aktør hjemmehørende i De forente arabiske emirater til et norsk eiendomskjøp representerer åpenbar hvitvaskingsrisiko. Finanstilsynet ba om dokumentasjon på risikoklassifisering og kundekontrolltiltak etter hvitvaskingsloven – ingenting var dokumentert eller fremlagt. Revisor hadde heller ikke vurdert om långiver faktisk er en kredittinstitusjon eller vurdert nærståendeproblematikk.

Uansett har revisor en plikt til å vurdere låneforholdet etter hvitvaskingsloven. Fordi det fremstår som noe uvanlig at en långiver i Emiratene yter lån til et selskap i Norge for å kjøpe en fast eiendom, måtte revisor ha vurdert blant annet om det kan foreligger nærståendeproblematikk og ikke minst risikoen for misligheter m.m.

Et lån fra en aktør hjemmehørende i De forente arabiske emirater til et norsk eiendomskjøp representerer åpenbar hvitvaskingsrisiko. Finanstilsynet ba om dokumentasjon på risikoklassifisering og kundekontrolltiltak etter hvitvaskingsloven – ingenting var dokumentert eller fremlagt. Revisor hadde heller ikke vurdert om långiver faktisk er en kredittinstitusjon eller vurdert nærståendeproblematikk.

Uansett har revisor en plikt til å vurdere låneforholdet etter hvitvaskingsloven. Fordi det fremstår som noe uvanlig at en långiver i Emiratene yter lån til et selskap i Norge for å kjøpe en fast eiendom, måtte revisor ha vurdert blant annet om det kan foreligger nærståendeproblematikk og ikke minst risikoen for misligheter m.m.