Anonymt foretak

Fordi aksjonærlånet var feilklassifisert som konsernlån, ble foretakets frie egenkapital kunstig oppblåst. Korrigert for lånet og den balanseførte utsatte skattefordelen ville Oppdrag A hatt betydelig negativ egenkapital, og styret ville hatt handleplikt etter aksjeloven § 3-5. Revisor nevnte ikke låneforholdet i sin vurdering av fortsatt drift. Konkursboets rapport bekrefter at eneaksjonærens tapping av selskapet var hovedårsaken til konkursen.

Tar man bort disse balansepostene, ville Oppdrag A hatt betydelig negativ egenkapital. Underbalansen er betydelig og foretaket er i realiteten i en situasjon med handleplikt for styret etter aksjeloven § 3-5.

Oppdrag A hadde i 2022-regnskapet balanseført et lån til «foretak i samme konsern» tilsvarende ca. 70 % av balansesummen. Revisor var i praksis klar over at lånet i realiteten var et ulovlig lån direkte til daglig leder/eneaksjonær, men dette ble ikke reflektert i revisjonsdokumentasjonen eller det nummererte brevet. Revisor konkluderte aldri formelt i arbeidsnotater at lånet var lån til eier, og aksepterte en feilaktig regnskapspresentasjon av en vesentlig post.

Det er et alvorlig pliktbrudd at revisor ikke har hensyntatt revisjonsbevis som indikerer at lånet i realiteten er lån til aksjonær. Utlånet er en vesentlig post og bruddet er grovt.

Revisjonsberetningen for 2022 ble avgitt uten forbehold til tross for at lånet utgjorde ca. 70 % av balansen og var feilklassifisert. Revisor plasserte kritisk informasjon kun i «andre forhold»-avsnittet, mens selve revisjonsuttalelsen fremsto som ren. Finanstilsynet slår fast at revisor enten skulle ha tatt forbehold om årsregnskapet eller konkludert med at han ikke kunne uttale seg. «Andre forhold»-avsnittet kompenserer ikke for en feilaktig ren uttalelse.

Revisors merknader under "Andre forhold" kompenserer ikke for at revisor gir en feilaktig uttalelse om årsregnskapet uten forbehold. Revisor er kjent med vesentlig informasjon som ikke kommer klart frem i form av forbehold i revisjonsberetning. Dette er et alvorlig pliktbrudd og bruddet er grovt.

De samme svakhetene fra 2021-revisjonen gjenoppsto i 2022: forsinket regnskapsavleggelse, mangelfulle skattetrekksmidler og det ulovlige aksjonærlånet. I nummerert brev av 17. november 2023 krevde revisor retting, men satte ingen konkret frist for oppgjør av det ulovlige lånet, varslet ikke om fratreden ved manglende retting, og foretok ingen oppfølging frem mot avleggelsen av 2023-regnskapet. Fortsettelsesvurderingen ble en formalitet heller enn en reell vurdering.

Revisor satte imidlertid ikke en konkret frist for oppgjør av det ulovlige lånet, men krevde kun retting av forholdet "før avleggelse av årsregnskapet for 2023". Han varslet heller ikke fratreden dersom forholdet ikke blir rettet. [...] Revisor hadde ingen oppfølging av om forholdet er rettet frem til årsregnskapet for 2023 skulle avlegges.

Fordi aksjonærlånet var feilklassifisert som konsernlån, ble foretakets frie egenkapital kunstig oppblåst. Korrigert for lånet og den balanseførte utsatte skattefordelen ville Oppdrag A hatt betydelig negativ egenkapital, og styret ville hatt handleplikt etter aksjeloven § 3-5. Revisor nevnte ikke låneforholdet i sin vurdering av fortsatt drift. Konkursboets rapport bekrefter at eneaksjonærens tapping av selskapet var hovedårsaken til konkursen.

Tar man bort disse balansepostene, ville Oppdrag A hatt betydelig negativ egenkapital. Underbalansen er betydelig og foretaket er i realiteten i en situasjon med handleplikt for styret etter aksjeloven § 3-5.

Oppdrag A hadde i 2022-regnskapet balanseført et lån til «foretak i samme konsern» tilsvarende ca. 70 % av balansesummen. Revisor var i praksis klar over at lånet i realiteten var et ulovlig lån direkte til daglig leder/eneaksjonær, men dette ble ikke reflektert i revisjonsdokumentasjonen eller det nummererte brevet. Revisor konkluderte aldri formelt i arbeidsnotater at lånet var lån til eier, og aksepterte en feilaktig regnskapspresentasjon av en vesentlig post.

Det er et alvorlig pliktbrudd at revisor ikke har hensyntatt revisjonsbevis som indikerer at lånet i realiteten er lån til aksjonær. Utlånet er en vesentlig post og bruddet er grovt.

Revisjonsberetningen for 2022 ble avgitt uten forbehold til tross for at lånet utgjorde ca. 70 % av balansen og var feilklassifisert. Revisor plasserte kritisk informasjon kun i «andre forhold»-avsnittet, mens selve revisjonsuttalelsen fremsto som ren. Finanstilsynet slår fast at revisor enten skulle ha tatt forbehold om årsregnskapet eller konkludert med at han ikke kunne uttale seg. «Andre forhold»-avsnittet kompenserer ikke for en feilaktig ren uttalelse.

Revisors merknader under "Andre forhold" kompenserer ikke for at revisor gir en feilaktig uttalelse om årsregnskapet uten forbehold. Revisor er kjent med vesentlig informasjon som ikke kommer klart frem i form av forbehold i revisjonsberetning. Dette er et alvorlig pliktbrudd og bruddet er grovt.

De samme svakhetene fra 2021-revisjonen gjenoppsto i 2022: forsinket regnskapsavleggelse, mangelfulle skattetrekksmidler og det ulovlige aksjonærlånet. I nummerert brev av 17. november 2023 krevde revisor retting, men satte ingen konkret frist for oppgjør av det ulovlige lånet, varslet ikke om fratreden ved manglende retting, og foretok ingen oppfølging frem mot avleggelsen av 2023-regnskapet. Fortsettelsesvurderingen ble en formalitet heller enn en reell vurdering.

Revisor satte imidlertid ikke en konkret frist for oppgjør av det ulovlige lånet, men krevde kun retting av forholdet "før avleggelse av årsregnskapet for 2023". Han varslet heller ikke fratreden dersom forholdet ikke blir rettet. [...] Revisor hadde ingen oppfølging av om forholdet er rettet frem til årsregnskapet for 2023 skulle avlegges.