Revisorgruppen Orkla Trøndelag AS

Finanstilsynet avdekket omfattende og alvorlige feil og mangler i revisjonsutførelsen hos alle fire oppdragsansvarlige revisorer i selskapet. For to av revisorene var pliktbruddene så grove og gjentatte at Finanstilsynet fattet vedtak om tilbakekall av godkjenningen som revisor. De øvrige to revisorenes kommentarer i tilsvaret indikerte manglende forståelse av hva som utgjør tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis – en grunnleggende faglig svikt.

Finanstilsynet avdekket omfattende og alvorlige feil og mangler i revisjonsutførelsen i oppdrag utført av alle de fire oppdragsansvarlige revisorene i selskapet. For to av de oppdragsansvarlige revisorene var pliktbruddene så grove og gjentatte at Finanstilsynet har fattet vedtak om tilbakekall av godkjenningen som revisor.

Revisjonsselskapet fremla et dokument betegnet 'ISQC 1 Kvalitetskontroll' som i realiteten kun gjenga kravene i ISQC 1 med kortfattede kolonnekommentarer under 'Vår rutine'. Dokumentet var sist oppdatert 7. september 2017 (rett før tilsynet startet). Retningslinjer og rutiner var ikke tilpasset virksomheten, ikke egnet til å gi faktisk veiledning, og det er uklart om de var kommunisert internt. Kravet til operativt kvalitetskontrollsystem etter revisorloven § 5b-1 og ISQC 1 var ikke oppfylt.

Dokumentet gjengir kravene i ISQC 1 med en kommentar til hvordan de ulike punktene er ivaretatt i revisjonsselskapet, (jf. kolonnen "Vår rutine"). Selv om enkelte av kommentarene har karakter av å være en rutinebeskrivelse er de i liten grad utformet slik at de kan anses for å oppfylle kravene i ISQC 1 punkt 16 til etablering av retningslinjer og rutiner.

Revisjonsselskapet dokumenterte aksept- og fortsettelsesvurderinger i Descartes, men malene tillot avkryssing uten nærmere begrunnelse. Dette gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å etterprøve revisors underliggende vurderinger. Selskapet hadde fått tilsvarende kritikk ved et tidligere tilsyn og iverksatt sjekklister, men de samme manglene ble avdekket igjen – en gjentakelsessvikt som indikerer at tiltakene var for svake eller ikke ble etterlevd.

Revisjonsselskapet har tidligere blitt kritisert for manglende oppfyllelse av plikten til å dokumentere aksept- og fortsettelsesvurderinger og har iverksatt tiltak som innføring av ulike sjekklister og maler samt presisert at dokumentasjon skulle vedlegges. Finanstilsynets kontroll har også ved dette tilsynet avdekket mangler.

Revisjonsselskapet leide lokaler av en revisjonsklient. Selskapet mente seg uavhengig som 'liten leietaker', og leiekontrakten var inngått før eierskifte. Problemet var ikke at uavhengigheten faktisk var kompromittert, men at vurderingen ikke ble dokumentert. Selskapet erkjente at vurderingen burde vært dokumentert. Dokumentasjon av uavhengighetsvurderinger er en selvstendig plikt etter revisorloven § 4-1 og ISQC 1.

Revisjonsselskapet er enig i at denne vurderingen skulle ha vært dokumentert.

I to av de kontrollerte oppdragene hadde en annen person enn den utpekte oppdragsansvarlige revisoren signert attestasjoner. Revisjonsselskapet hadde ingen retningslinjer eller rutiner som avklarte ansvarsforholdene i slike tilfeller. Muntlig praksis om å kontakte oppdragsansvarlig for aksept var ikke formalisert eller dokumentert.

I to av de kontrollerte oppdragene var attestasjoner signert av en annen enn den som var utpekt som oppdragsansvarlig revisor. Revisjonsselskapet hadde ikke retningslinjer eller rutiner som avklarte ansvarsforholdene når en annen enn den som var utpekt som oppdragsansvarlig revisor signerer på attestasjoner.

Revisjonsselskapet fremla et dokument betegnet 'ISQC 1 Kvalitetskontroll' som i realiteten kun gjenga kravene i ISQC 1 med kortfattede kolonnekommentarer under 'Vår rutine'. Dokumentet var sist oppdatert 7. september 2017 (rett før tilsynet startet). Retningslinjer og rutiner var ikke tilpasset virksomheten, ikke egnet til å gi faktisk veiledning, og det er uklart om de var kommunisert internt. Kravet til operativt kvalitetskontrollsystem etter revisorloven § 5b-1 og ISQC 1 var ikke oppfylt.

Dokumentet gjengir kravene i ISQC 1 med en kommentar til hvordan de ulike punktene er ivaretatt i revisjonsselskapet, (jf. kolonnen "Vår rutine"). Selv om enkelte av kommentarene har karakter av å være en rutinebeskrivelse er de i liten grad utformet slik at de kan anses for å oppfylle kravene i ISQC 1 punkt 16 til etablering av retningslinjer og rutiner.

Tidligere daglig leder ivaretok ikke sitt ansvar for selskapets kvalitetskontrollsystem. Styret unnlot å påse at daglig leders oppgaver og ansvar ble ivaretatt på forsvarlig måte. Dobbelsvikt på både operasjonelt og governance-nivå. Daglig leders manglende rolleutøvelse inngår eksplisitt i begrunnelsen for tilbakekall av hans personlige revisorgodkjenning.

Som det følger av Finanstilsynets brev til tidligere daglig leder, inngår hans manglende ivaretakelse av denne rollen i grunnlaget for vedtaket om tilbakekall av godkjenningen som revisor. Også styret har sviktet ved ikke å påse at daglig leders oppgaver og ansvar ble ivaretatt på en forsvarlig måte.

Revisjonsselskapet dokumenterte aksept- og fortsettelsesvurderinger i Descartes, men malene tillot avkryssing uten nærmere begrunnelse. Dette gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å etterprøve revisors underliggende vurderinger. Selskapet hadde fått tilsvarende kritikk ved et tidligere tilsyn og iverksatt sjekklister, men de samme manglene ble avdekket igjen – en gjentakelsessvikt som indikerer at tiltakene var for svake eller ikke ble etterlevd.

Revisjonsselskapet har tidligere blitt kritisert for manglende oppfyllelse av plikten til å dokumentere aksept- og fortsettelsesvurderinger og har iverksatt tiltak som innføring av ulike sjekklister og maler samt presisert at dokumentasjon skulle vedlegges. Finanstilsynets kontroll har også ved dette tilsynet avdekket mangler.

Revisjonsselskapet leide lokaler av en revisjonsklient. Selskapet mente seg uavhengig som 'liten leietaker', og leiekontrakten var inngått før eierskifte. Problemet var ikke at uavhengigheten faktisk var kompromittert, men at vurderingen ikke ble dokumentert. Selskapet erkjente at vurderingen burde vært dokumentert. Dokumentasjon av uavhengighetsvurderinger er en selvstendig plikt etter revisorloven § 4-1 og ISQC 1.

Revisjonsselskapet er enig i at denne vurderingen skulle ha vært dokumentert.

I to av de kontrollerte oppdragene hadde en annen person enn den utpekte oppdragsansvarlige revisoren signert attestasjoner. Revisjonsselskapet hadde ingen retningslinjer eller rutiner som avklarte ansvarsforholdene i slike tilfeller. Muntlig praksis om å kontakte oppdragsansvarlig for aksept var ikke formalisert eller dokumentert.

I to av de kontrollerte oppdragene var attestasjoner signert av en annen enn den som var utpekt som oppdragsansvarlig revisor. Revisjonsselskapet hadde ikke retningslinjer eller rutiner som avklarte ansvarsforholdene når en annen enn den som var utpekt som oppdragsansvarlig revisor signerer på attestasjoner.

Finanstilsynet avdekket omfattende og alvorlige feil og mangler i revisjonsutførelsen hos alle fire oppdragsansvarlige revisorer i selskapet. For to av revisorene var pliktbruddene så grove og gjentatte at Finanstilsynet fattet vedtak om tilbakekall av godkjenningen som revisor. De øvrige to revisorenes kommentarer i tilsvaret indikerte manglende forståelse av hva som utgjør tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis – en grunnleggende faglig svikt.

Finanstilsynet avdekket omfattende og alvorlige feil og mangler i revisjonsutførelsen i oppdrag utført av alle de fire oppdragsansvarlige revisorene i selskapet. For to av de oppdragsansvarlige revisorene var pliktbruddene så grove og gjentatte at Finanstilsynet har fattet vedtak om tilbakekall av godkjenningen som revisor.

Revisjonsselskapet dokumenterte aksept- og fortsettelsesvurderinger i Descartes, men malene tillot avkryssing uten nærmere begrunnelse. Dette gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å etterprøve revisors underliggende vurderinger. Selskapet hadde fått tilsvarende kritikk ved et tidligere tilsyn og iverksatt sjekklister, men de samme manglene ble avdekket igjen – en gjentakelsessvikt som indikerer at tiltakene var for svake eller ikke ble etterlevd.

Revisjonsselskapet har tidligere blitt kritisert for manglende oppfyllelse av plikten til å dokumentere aksept- og fortsettelsesvurderinger og har iverksatt tiltak som innføring av ulike sjekklister og maler samt presisert at dokumentasjon skulle vedlegges. Finanstilsynets kontroll har også ved dette tilsynet avdekket mangler.

Revisjonsselskapet fremla et dokument betegnet 'ISQC 1 Kvalitetskontroll' som i realiteten kun gjenga kravene i ISQC 1 med kortfattede kolonnekommentarer under 'Vår rutine'. Dokumentet var sist oppdatert 7. september 2017 (rett før tilsynet startet). Retningslinjer og rutiner var ikke tilpasset virksomheten, ikke egnet til å gi faktisk veiledning, og det er uklart om de var kommunisert internt. Kravet til operativt kvalitetskontrollsystem etter revisorloven § 5b-1 og ISQC 1 var ikke oppfylt.

Dokumentet gjengir kravene i ISQC 1 med en kommentar til hvordan de ulike punktene er ivaretatt i revisjonsselskapet, (jf. kolonnen "Vår rutine"). Selv om enkelte av kommentarene har karakter av å være en rutinebeskrivelse er de i liten grad utformet slik at de kan anses for å oppfylle kravene i ISQC 1 punkt 16 til etablering av retningslinjer og rutiner.

Tidligere daglig leder ivaretok ikke sitt ansvar for selskapets kvalitetskontrollsystem. Styret unnlot å påse at daglig leders oppgaver og ansvar ble ivaretatt på forsvarlig måte. Dobbelsvikt på både operasjonelt og governance-nivå. Daglig leders manglende rolleutøvelse inngår eksplisitt i begrunnelsen for tilbakekall av hans personlige revisorgodkjenning.

Som det følger av Finanstilsynets brev til tidligere daglig leder, inngår hans manglende ivaretakelse av denne rollen i grunnlaget for vedtaket om tilbakekall av godkjenningen som revisor. Også styret har sviktet ved ikke å påse at daglig leders oppgaver og ansvar ble ivaretatt på en forsvarlig måte.