Anonymt foretak

Revisor valgte i planleggingsdokumentasjonen å 'parkere' mislighetsrisikoen knyttet til inntektsføring med begrunnelsen at advokaten hadde 'få klienter og oversiktlig virksomhet'. Dette er i strid med ISA 240 punkt 26, som pålegger revisor å ta utgangspunkt i en presumpsjon om at det alltid foreligger risiko for misligheter ved inntektsføring. Dersom presumpsjonen fravikes, krever ISA 240 punkt 47 at begrunnelsen dokumenteres eksplisitt. Advokatvirksomhet med manuell papirbasert timeregistrering, ekstern regnskapsfører og klientmidler er ikke sammenlignbar med eksempelet i ISA 240 punkt A30 (enkel utleievirksomhet). Finanstilsynet påpeker at det åpenbart kan foreligge skattemessig motivasjon for eier av et enkeltmannsforetak til å underrapportere inntekter. Revisor synes heller ikke å ha utviste profesjonell skepsis uavhengig av tidligere positive erfaringer med klienten, jf. ISA 240 punkt 12.

Finanstilsynet er kritisk til at revisor "parkerer" mislighetsrisikoen knyttet til inntekter i planleggingsfasen, og ikke behandler risiko knyttet til mulig under- eller overrapportering av inntekt som særskilt risiko.

Finanstilsynet avdekket to konkrete svakheter i gjennomføringen av revisjonshandlinger. For det første ble det planlagt 'test av interne kontrollrutiner' til tross for at risikovurderingen eksplisitt konstaterte liten arbeidsdeling og ingen intern kontroll å bygge på – en intern selvmotsigelse som undergraver bevisverdien. For det andre ble analyser og stikkprøver ikke utført i samsvar med kravene i ISA 520 (analytiske handlinger) og ISA 530 (stikkprøver i revisjon), slik at disse handlingene ikke ga tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis. Totalt sett ble revisjonshandlingene vurdert til å treffe de sentrale påstandene, men bevisverdien på enkelthandlinger var svekket.

Bevisverdien på noen av revisjonshandlingene synes imidlertid å være svakere som følge av gjennomføringen av revisjonshandlingen. [...] Analyser og stikkprøver som ikke utføres etter kravene i ISA 520 og ISA 530 gir ikke tilstrekkelig revisjonsbevis og er følgelig ikke effektive.

Revisor valgte i planleggingsdokumentasjonen å 'parkere' mislighetsrisikoen knyttet til inntektsføring med begrunnelsen at advokaten hadde 'få klienter og oversiktlig virksomhet'. Dette er i strid med ISA 240 punkt 26, som pålegger revisor å ta utgangspunkt i en presumpsjon om at det alltid foreligger risiko for misligheter ved inntektsføring. Dersom presumpsjonen fravikes, krever ISA 240 punkt 47 at begrunnelsen dokumenteres eksplisitt. Advokatvirksomhet med manuell papirbasert timeregistrering, ekstern regnskapsfører og klientmidler er ikke sammenlignbar med eksempelet i ISA 240 punkt A30 (enkel utleievirksomhet). Finanstilsynet påpeker at det åpenbart kan foreligge skattemessig motivasjon for eier av et enkeltmannsforetak til å underrapportere inntekter. Revisor synes heller ikke å ha utviste profesjonell skepsis uavhengig av tidligere positive erfaringer med klienten, jf. ISA 240 punkt 12.

Finanstilsynet er kritisk til at revisor "parkerer" mislighetsrisikoen knyttet til inntekter i planleggingsfasen, og ikke behandler risiko knyttet til mulig under- eller overrapportering av inntekt som særskilt risiko.

Finanstilsynet avdekket to konkrete svakheter i gjennomføringen av revisjonshandlinger. For det første ble det planlagt 'test av interne kontrollrutiner' til tross for at risikovurderingen eksplisitt konstaterte liten arbeidsdeling og ingen intern kontroll å bygge på – en intern selvmotsigelse som undergraver bevisverdien. For det andre ble analyser og stikkprøver ikke utført i samsvar med kravene i ISA 520 (analytiske handlinger) og ISA 530 (stikkprøver i revisjon), slik at disse handlingene ikke ga tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis. Totalt sett ble revisjonshandlingene vurdert til å treffe de sentrale påstandene, men bevisverdien på enkelthandlinger var svekket.

Bevisverdien på noen av revisjonshandlingene synes imidlertid å være svakere som følge av gjennomføringen av revisjonshandlingen. [...] Analyser og stikkprøver som ikke utføres etter kravene i ISA 520 og ISA 530 gir ikke tilstrekkelig revisjonsbevis og er følgelig ikke effektive.