Revisor-Partner AS

Revisor-Partner AS aksepterte revisjonsoppdraget for årsregnskapet 2023 uten å gjennomføre en reell og dokumentert akseptvurdering i samsvar med god revisjonsskikk. Nummerert kommunikasjon fra forrige revisor viste gjentatte urettede svakheter (rutiner for regnskapsavleggelse og balanseavstemning, vesentlige transaksjoner, svak likviditet, negativ egenkapital, ulovlig lån). Regnskapet for 2022 og forbehold fra forrige revisor var ikke innhentet eller vurdert. Revisors dokumenterte vurdering av de nummererte brevene var overfladisk og ikke underbygget med dokumentasjon.

Kommunikasjon med tidligere revisor er gjennomført og de har ingen andre punkter enn det som er nevnt i nummererte brev, se vedlagt nr. 12,13 og 14. Forhold tatt opp her er forhold knyttet til selskapets tidligere drift som er avviklet eller i ferd med å avvikles.

Verken revisjonsforetaket eller oppdragsansvarlig revisor dokumenterte en vurdering av om oppdragsansvarlig revisor hadde tilstrekkelig faglig kompetanse til å gjennomføre revisjonen med tilstrekkelig kvalitet. Dette er et grunnleggende krav som skal sikre at revisjonsoppdrag ikke påtas dersom faglig kapasitet eller spesialkompetanse mangler.

Verken revisjonsforetaket eller oppdragsansvarlig revisor har dokumentert en vurdering av om oppdragsansvarlig revisor har tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre revisjonen med tilstrekkelig kvalitet. Dette er brudd på revisorloven § 9-3 første ledd.

Revisors vurdering av risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering var mangelfull og ga ikke grunnlag for å beslutte relevante kundetiltak. Risikoen ble satt til "normal" basert på en standardformulering uten individuell vurdering av klientens faktiske risikoprofil (negativ egenkapital, ulovlige lån, svak internkontroll). Forholdet innebærer overtredelse av hvitvaskingsloven § 9 første og tredje ledd.

Ingen risiko mhp. hvitvasking utover hva som må regnes som normalt for bransje og geografi

Finanstilsynet ba i januar 2022 (saksnr. 22/760) revisjonsforetaket om egenevaluering av akseptvurderingene i to konkrete oppdrag. Egenevalueringene (datert 11. februar 2022) fremstod som forsvar for de opprinnelige beslutningene snarere enn reelle kritiske vurderinger. I begge oppdragene var oppdragsansvarlig revisor selv én av de som gjennomførte egenevalueringen av sine egne akseptbeslutninger. For det ene oppdraget ble årsregnskapet avlagt ti måneder for sent uten at dette ble omtalt i evalueringen. For det andre oppdraget ble det samme forbeholdet tatt i revisjonsberetningene for 2020 og 2021, noe som indikerer manglende oppmerksomhet i aksept- og fortsettelsesvurderingene.

Finanstilsynet har merket seg at en av de to som gjennomførte egenevalueringen er oppdragsansvarlig revisor i begge oppdragene.

Revisors vurdering av risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering var mangelfull og ga ikke grunnlag for å beslutte relevante kundetiltak. Risikoen ble satt til "normal" basert på en standardformulering uten individuell vurdering av klientens faktiske risikoprofil (negativ egenkapital, ulovlige lån, svak internkontroll). Forholdet innebærer overtredelse av hvitvaskingsloven § 9 første og tredje ledd.

Ingen risiko mhp. hvitvasking utover hva som må regnes som normalt for bransje og geografi

Finanstilsynet ba i januar 2022 (saksnr. 22/760) revisjonsforetaket om egenevaluering av akseptvurderingene i to konkrete oppdrag. Egenevalueringene (datert 11. februar 2022) fremstod som forsvar for de opprinnelige beslutningene snarere enn reelle kritiske vurderinger. I begge oppdragene var oppdragsansvarlig revisor selv én av de som gjennomførte egenevalueringen av sine egne akseptbeslutninger. For det ene oppdraget ble årsregnskapet avlagt ti måneder for sent uten at dette ble omtalt i evalueringen. For det andre oppdraget ble det samme forbeholdet tatt i revisjonsberetningene for 2020 og 2021, noe som indikerer manglende oppmerksomhet i aksept- og fortsettelsesvurderingene.

Finanstilsynet har merket seg at en av de to som gjennomførte egenevalueringen er oppdragsansvarlig revisor i begge oppdragene.

Revisors vurdering av risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering var mangelfull og ga ikke grunnlag for å beslutte relevante kundetiltak. Risikoen ble satt til "normal" basert på en standardformulering uten individuell vurdering av klientens faktiske risikoprofil (negativ egenkapital, ulovlige lån, svak internkontroll). Forholdet innebærer overtredelse av hvitvaskingsloven § 9 første og tredje ledd.

Ingen risiko mhp. hvitvasking utover hva som må regnes som normalt for bransje og geografi

Revisor-Partner AS aksepterte revisjonsoppdraget for årsregnskapet 2023 uten å gjennomføre en reell og dokumentert akseptvurdering i samsvar med god revisjonsskikk. Nummerert kommunikasjon fra forrige revisor viste gjentatte urettede svakheter (rutiner for regnskapsavleggelse og balanseavstemning, vesentlige transaksjoner, svak likviditet, negativ egenkapital, ulovlig lån). Regnskapet for 2022 og forbehold fra forrige revisor var ikke innhentet eller vurdert. Revisors dokumenterte vurdering av de nummererte brevene var overfladisk og ikke underbygget med dokumentasjon.

Kommunikasjon med tidligere revisor er gjennomført og de har ingen andre punkter enn det som er nevnt i nummererte brev, se vedlagt nr. 12,13 og 14. Forhold tatt opp her er forhold knyttet til selskapets tidligere drift som er avviklet eller i ferd med å avvikles.

Verken revisjonsforetaket eller oppdragsansvarlig revisor dokumenterte en vurdering av om oppdragsansvarlig revisor hadde tilstrekkelig faglig kompetanse til å gjennomføre revisjonen med tilstrekkelig kvalitet. Dette er et grunnleggende krav som skal sikre at revisjonsoppdrag ikke påtas dersom faglig kapasitet eller spesialkompetanse mangler.

Verken revisjonsforetaket eller oppdragsansvarlig revisor har dokumentert en vurdering av om oppdragsansvarlig revisor har tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre revisjonen med tilstrekkelig kvalitet. Dette er brudd på revisorloven § 9-3 første ledd.

Finanstilsynet ba i januar 2022 (saksnr. 22/760) revisjonsforetaket om egenevaluering av akseptvurderingene i to konkrete oppdrag. Egenevalueringene (datert 11. februar 2022) fremstod som forsvar for de opprinnelige beslutningene snarere enn reelle kritiske vurderinger. I begge oppdragene var oppdragsansvarlig revisor selv én av de som gjennomførte egenevalueringen av sine egne akseptbeslutninger. For det ene oppdraget ble årsregnskapet avlagt ti måneder for sent uten at dette ble omtalt i evalueringen. For det andre oppdraget ble det samme forbeholdet tatt i revisjonsberetningene for 2020 og 2021, noe som indikerer manglende oppmerksomhet i aksept- og fortsettelsesvurderingene.

Finanstilsynet har merket seg at en av de to som gjennomførte egenevalueringen er oppdragsansvarlig revisor i begge oppdragene.