Moss Revisjonskontor AS

Ved gjennomgang av klientlisten identifiserte revisjonsselskapet ytterligere ett selskap i porteføljen som hadde gitt flere lån til tilknyttede selskaper som ikke burde vært gitt. Finanstilsynet forutsetter at revisor tar dette opp med revisjonsklienten i nummerert brev.

I tilsvar til foreløpig tilsynsrapport skriver revisor at det er identifisert et selskap til i revisjonsporteføljen som har gitt flere lån til tilknyttede selskap, lån som ikke skulle vært gitt. Finanstilsynet forutsetter at revisor tar dette opp med revisjonsklienten i nummerert brev.

Revisor var kjent med finansforetaksloven § 2-1 og konsesjonskravene, men revisjonsfilen for selskap B og C viser gjennomgående usikkerhet om praktisk håndtering av konsesjonsunntakene. Revisor identifiserte tre lån i selskap B på til sammen ca. kr 11 millioner som muligens ikke var forretningsmessig begrunnet, men nedtonet forholdet med henvisning til beløpets relative størrelse i balansen – uten å erkjenne at finansforetaksloven ikke opererer med noen vesentlighetsgrense. Finanstilsynet konkluderer med at revisor ikke hadde opparbeidet seg tilstrekkelig forståelse for finansforetaksloven.

Basert på den uavklarte usikkerheten revisor dokumenterte i revisjonsfilen, både i planleggingen og ved vurderingen av konkrete lån og fordringer, mener Finanstilsynet at revisor ikke hadde opparbeidet seg tilstrekkelig forståelse for finansforetaksloven på det tidspunktet revisjonen ble gjennomført.

Revisor kommuniserte potensielle brudd på finansforetaksloven kun muntlig til selskapenes regnskapsfører – ikke skriftlig og ikke til styret eller andre med overordnet ansvar for styring og kontroll. Svar fra regnskapsfører ble verken mottatt eller dokumentert. Finanstilsynet påpeker at finansforetakslovens konsesjonsplikt ikke har noen vesentlighetsgrense, og at forholdene skulle vært kommunisert skriftlig til styret med anmodning om avklaring, eksempelvis gjennom juridisk betenkning.

Forholdet ble kun kommunisert til selskapenes regnskapsfører. Svar ble ikke mottatt/dokumentert. Finanstilsynet mener at bruddene som revisor avdekket er av en slik karakter at de skulle vært kommunisert skriftlig til dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll og bedt om at forholdet til finansforetaksloven avklares (f.eks. gjennom juridisk betenkning).

Konsernrevisor var ikke kjent med de vesentlighetsgrensene som var fastsatt for selskap D og F. Dette indikerer manglende koordinering og overordnet styring av konsernrevisjonen, og utgjør et grunnleggende brudd på kravene til konsernrevisjon i ISA 600.

At konsernrevisor ikke er kjent med vesentlighetsgrensene benyttet av revisor i selskap D og F er kommentert under.

Revisor var kjent med finansforetaksloven § 2-1 og konsesjonskravene, men revisjonsfilen for selskap B og C viser gjennomgående usikkerhet om praktisk håndtering av konsesjonsunntakene. Revisor identifiserte tre lån i selskap B på til sammen ca. kr 11 millioner som muligens ikke var forretningsmessig begrunnet, men nedtonet forholdet med henvisning til beløpets relative størrelse i balansen – uten å erkjenne at finansforetaksloven ikke opererer med noen vesentlighetsgrense. Finanstilsynet konkluderer med at revisor ikke hadde opparbeidet seg tilstrekkelig forståelse for finansforetaksloven.

Basert på den uavklarte usikkerheten revisor dokumenterte i revisjonsfilen, både i planleggingen og ved vurderingen av konkrete lån og fordringer, mener Finanstilsynet at revisor ikke hadde opparbeidet seg tilstrekkelig forståelse for finansforetaksloven på det tidspunktet revisjonen ble gjennomført.

Revisor kommuniserte potensielle brudd på finansforetaksloven kun muntlig til selskapenes regnskapsfører – ikke skriftlig og ikke til styret eller andre med overordnet ansvar for styring og kontroll. Svar fra regnskapsfører ble verken mottatt eller dokumentert. Finanstilsynet påpeker at finansforetakslovens konsesjonsplikt ikke har noen vesentlighetsgrense, og at forholdene skulle vært kommunisert skriftlig til styret med anmodning om avklaring, eksempelvis gjennom juridisk betenkning.

Forholdet ble kun kommunisert til selskapenes regnskapsfører. Svar ble ikke mottatt/dokumentert. Finanstilsynet mener at bruddene som revisor avdekket er av en slik karakter at de skulle vært kommunisert skriftlig til dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll og bedt om at forholdet til finansforetaksloven avklares (f.eks. gjennom juridisk betenkning).

Finanstilsynet bemerker at revisjonsselskapet, i tillegg til konsern A, har en stor andel av sine inntekter fra et annet større eiendomskonsern. Dette reiser spørsmål om revisors faktiske og opplevde uavhengighet, og bør håndteres proaktivt i firmaets løpende uavhengighetsanalyse.

Finanstilsynet har videre notert at i tillegg til konsern A, har revisjonsselskapet en stor andel av sine inntekter fra et annet større eiendomskonsern. Det kan stilles spørsmål ved uavhengigheten til

Ved gjennomgang av klientlisten identifiserte revisjonsselskapet ytterligere ett selskap i porteføljen som hadde gitt flere lån til tilknyttede selskaper som ikke burde vært gitt. Finanstilsynet forutsetter at revisor tar dette opp med revisjonsklienten i nummerert brev.

I tilsvar til foreløpig tilsynsrapport skriver revisor at det er identifisert et selskap til i revisjonsporteføljen som har gitt flere lån til tilknyttede selskap, lån som ikke skulle vært gitt. Finanstilsynet forutsetter at revisor tar dette opp med revisjonsklienten i nummerert brev.

Revisor hadde påtatt seg teknisk utarbeidelse av årsregnskap og konsernregnskap for konsern A, herunder avstemninger, elimineringer og korreksjoner. Revisjonsselskapet manglet tilfredsstillende rutiner og retningslinjer for å sikre nødvendig kapasitet og kompetanse ved slike oppdrag for komplekse konsernstrukturer, og hadde ikke etablert tilstrekkelige forholdsregler for å ivareta uavhengigheten. Revisjonsselskapet erkjente i tilsvar at revisjonsprogrammet for konsernrevisjon ikke var godt nok, og opplyste at det er inngått avtale med rådgivningsselskap for utarbeidelse av nytt revisjonsprogram.

Redegjørelsen fra revisjonsselskapet tilsier at det ikke forelå tilfredsstillende rutiner eller retningslinjer som skal sikre at revisjonsforetaket har nødvendig kapasitet og kompetanse til å påta seg teknisk årsavslutning inklusive konsolideringsoppdrag for mer komplekse konsernstrukturer samt rutiner/retningslinjer knyttet til forholdsregler for å sikre nødvendig uavhengighet.

Konsernrevisor var ikke kjent med de vesentlighetsgrensene som var fastsatt for selskap D og F. Dette indikerer manglende koordinering og overordnet styring av konsernrevisjonen, og utgjør et grunnleggende brudd på kravene til konsernrevisjon i ISA 600.

At konsernrevisor ikke er kjent med vesentlighetsgrensene benyttet av revisor i selskap D og F er kommentert under.

Finanstilsynet bemerker at revisjonsselskapet, i tillegg til konsern A, har en stor andel av sine inntekter fra et annet større eiendomskonsern. Dette reiser spørsmål om revisors faktiske og opplevde uavhengighet, og bør håndteres proaktivt i firmaets løpende uavhengighetsanalyse.

Finanstilsynet har videre notert at i tillegg til konsern A, har revisjonsselskapet en stor andel av sine inntekter fra et annet større eiendomskonsern. Det kan stilles spørsmål ved uavhengigheten til

Revisor hadde påtatt seg teknisk utarbeidelse av årsregnskap og konsernregnskap for konsern A, herunder avstemninger, elimineringer og korreksjoner. Revisjonsselskapet manglet tilfredsstillende rutiner og retningslinjer for å sikre nødvendig kapasitet og kompetanse ved slike oppdrag for komplekse konsernstrukturer, og hadde ikke etablert tilstrekkelige forholdsregler for å ivareta uavhengigheten. Revisjonsselskapet erkjente i tilsvar at revisjonsprogrammet for konsernrevisjon ikke var godt nok, og opplyste at det er inngått avtale med rådgivningsselskap for utarbeidelse av nytt revisjonsprogram.

Redegjørelsen fra revisjonsselskapet tilsier at det ikke forelå tilfredsstillende rutiner eller retningslinjer som skal sikre at revisjonsforetaket har nødvendig kapasitet og kompetanse til å påta seg teknisk årsavslutning inklusive konsolideringsoppdrag for mer komplekse konsernstrukturer samt rutiner/retningslinjer knyttet til forholdsregler for å sikre nødvendig uavhengighet.