Anonymt foretak

Revisjonsklienten hadde kostnader knyttet til personkjøretøy som nærstående hadde tilgang til. Revisor dokumenterte ikke handlinger for å vurdere om kostnadene var driftsrelevante, om det forelå plikt til skattemessig innberetning av privat fordel (fri bil), eller klientens avgiftsmessige behandling av bilkostnadene. Dette ga sviktende grunnlag for attestasjon overfor Skatteetaten. Klassifisert som grovt brudd.

Det fremgår heller ikke av revisjonsdokumentasjonen at revisor har vurdert behov for ev. skattemessig innberetning av private fordeler av personkjøretøyene. Ei heller fremgår revisors vurdering av klientens avgiftsmessige behandling av kostnadene knyttet til personkjøretøyene.

Revisor konkluderte med at husleien betalt til eneeier/daglig leder var rimelig og markedsmessig, men revisjonsdokumentasjonen viste ingen handlinger som understøttet denne konklusjonen. Leiekostnadene oversteg arbeidsvesentlighet og 2,5 % av balansesum. Klassifisert som grovt brudd.

Revisor har konkludert med at leien betalt til eneeier/ daglig leder er rimelig, og kan anses som en normaltransaksjon. Revisjonsdokumentasjonen viser dog ikke handlinger som underbygger revisors konklusjon.

Til tross for identifisert mislighetsrisiko på inntektsområdet ble det ikke innhentet eksterne revisjonsbevis. I strid med egen revisjonsplan ble det heller ikke gjennomført kontroll av etterfølgende betaling av utestående kundefordringer, som var vesentlige for årsregnskapet. Samlet sett ble det ikke innhentet tilstrekkelig revisjonsbevis for kundefordringer og salgsinntekter. Del av samlet grovt brudd.

I strid med egen revisjonsplan har revisor heller ikke foretatt kontroll med etterfølgende betaling av utestående kundefordringer. Kundefordringene er vesentlige for årsregnskapet.

Revisor planla substanshandlinger rettet mot periodisering av salgsinntekter ved årsskiftet. Dokumentasjonen viste kun en samtale med daglig leder og ekstern regnskapsfører om periodisering, men ikke om de planlagte revisjonshandlingene faktisk ble gjennomført eller hva resultatet var. Dette svekket revisjonsbeviset for periodisering av salgsinntekter.

Av dokumentasjonen fremgår det at revisor har diskutert periodisering med daglig leder og ekstern regnskapsfører, men ikke hvorvidt de planlagte revisjonshandlingene ble utført, eller resultatet av dem.

Revisor utførte en bruttofortjenesteanalyse, men dokumenterte ikke vurdering av analysens egnethet som revisjonsbevis eller påliteligheten til underliggende data. Det akseptable avviket på 5 prosentpoeng tilsvarte mer enn 2,5 ganger beregnet totalvesentlighet, noe som gjør analysen tilnærmet ubrukelig som revisjonsbevis.

Akseptabelt avvik utgjør mer enn 2,5 ganger revisors beregnede totalvesentlighet for revisjonen. Finanstilsynet mener at analysen ikke er utført i samsvar med god revisjonsskikk og at analysen ikke gir revisjonsbevis for salgsinntektene.

Revisor identifiserte mislighetsrisiko knyttet til inntektsføring og ledelsens overstyring av internkontroll, men konkretiserte ikke hvordan risikoen artet seg eller hvilke regnskapspåstander den knyttet seg til. Granskning av hensiktsmessigheten av hovedboksposteringer og vurdering av forretningsmessige begrunnelser for uvanlige transaksjoner manglet.

Revisor har ikke i tilstrekkelig grad vurdert og konkretisert hvordan den særskilte risikoen for misligheter arter seg, herunder pekt på hvilke utvalgte regnskapspåstander mislighetsrisikoen knytter seg til.

Revisjonsklienten hadde kostnader knyttet til personkjøretøy som nærstående hadde tilgang til. Revisor dokumenterte ikke handlinger for å vurdere om kostnadene var driftsrelevante, om det forelå plikt til skattemessig innberetning av privat fordel (fri bil), eller klientens avgiftsmessige behandling av bilkostnadene. Dette ga sviktende grunnlag for attestasjon overfor Skatteetaten. Klassifisert som grovt brudd.

Det fremgår heller ikke av revisjonsdokumentasjonen at revisor har vurdert behov for ev. skattemessig innberetning av private fordeler av personkjøretøyene. Ei heller fremgår revisors vurdering av klientens avgiftsmessige behandling av kostnadene knyttet til personkjøretøyene.

Revisor konkluderte med at husleien betalt til eneeier/daglig leder var rimelig og markedsmessig, men revisjonsdokumentasjonen viste ingen handlinger som understøttet denne konklusjonen. Leiekostnadene oversteg arbeidsvesentlighet og 2,5 % av balansesum. Klassifisert som grovt brudd.

Revisor har konkludert med at leien betalt til eneeier/ daglig leder er rimelig, og kan anses som en normaltransaksjon. Revisjonsdokumentasjonen viser dog ikke handlinger som underbygger revisors konklusjon.

Til tross for identifisert mislighetsrisiko på inntektsområdet ble det ikke innhentet eksterne revisjonsbevis. I strid med egen revisjonsplan ble det heller ikke gjennomført kontroll av etterfølgende betaling av utestående kundefordringer, som var vesentlige for årsregnskapet. Samlet sett ble det ikke innhentet tilstrekkelig revisjonsbevis for kundefordringer og salgsinntekter. Del av samlet grovt brudd.

I strid med egen revisjonsplan har revisor heller ikke foretatt kontroll med etterfølgende betaling av utestående kundefordringer. Kundefordringene er vesentlige for årsregnskapet.

Revisor planla substanshandlinger rettet mot periodisering av salgsinntekter ved årsskiftet. Dokumentasjonen viste kun en samtale med daglig leder og ekstern regnskapsfører om periodisering, men ikke om de planlagte revisjonshandlingene faktisk ble gjennomført eller hva resultatet var. Dette svekket revisjonsbeviset for periodisering av salgsinntekter.

Av dokumentasjonen fremgår det at revisor har diskutert periodisering med daglig leder og ekstern regnskapsfører, men ikke hvorvidt de planlagte revisjonshandlingene ble utført, eller resultatet av dem.

Revisor utførte en bruttofortjenesteanalyse, men dokumenterte ikke vurdering av analysens egnethet som revisjonsbevis eller påliteligheten til underliggende data. Det akseptable avviket på 5 prosentpoeng tilsvarte mer enn 2,5 ganger beregnet totalvesentlighet, noe som gjør analysen tilnærmet ubrukelig som revisjonsbevis.

Akseptabelt avvik utgjør mer enn 2,5 ganger revisors beregnede totalvesentlighet for revisjonen. Finanstilsynet mener at analysen ikke er utført i samsvar med god revisjonsskikk og at analysen ikke gir revisjonsbevis for salgsinntektene.

Revisor identifiserte mislighetsrisiko knyttet til inntektsføring og ledelsens overstyring av internkontroll, men konkretiserte ikke hvordan risikoen artet seg eller hvilke regnskapspåstander den knyttet seg til. Granskning av hensiktsmessigheten av hovedboksposteringer og vurdering av forretningsmessige begrunnelser for uvanlige transaksjoner manglet.

Revisor har ikke i tilstrekkelig grad vurdert og konkretisert hvordan den særskilte risikoen for misligheter arter seg, herunder pekt på hvilke utvalgte regnskapspåstander mislighetsrisikoen knytter seg til.