BDT Viken Revisjon AS

Revisor antok at stiftelsen ikke hadde avlagt årsberetning og inkluderte ikke revisjon av denne i revisjonsberetningen. Stiftelsens hjemmeside offentliggjorde imidlertid årsrapporter for 2016–2020 med styrets årsberetning. Årsberetningen for 2020 var datert samme dag som årsregnskapet, noe som motbeviser revisors forklaring om at rapportene ble utgitt etter at regnskapet var ferdigstilt.

Styrets årsberetning i årsrapporten for 2020 er imidlertid datert av styret samme dag som styret har datert årsregnskapet. Revisor har ikke gjennomført revisjonen av årsrapporten slik revisorloven og ISA 720 krever.

Revisor viste til at en ny medarbeider på revisjonsteamet medførte en viss grad av uforutsigbarhet. Finanstilsynet aksepterte ikke dette som tilstrekkelig dokumentasjon på planlagt uforutsigbarhet. Uforutsigbarhet skal være en bevisst og planlagt del av revisjonsstrategien, ikke en tilfeldig bieffekt av bemanningsendringer.

Revisor redegjorde under tilsynet for at uforutsigbarhet ved revisjon av mislighetsrisiko er innlemmet som en del av planleggingen av revisjonen, og viste blant annet til at det er en ny medarbeider på revisjonsteamet som medfører en viss grad av uforutsigbarhet.

Revisor hadde ikke dokumentert planlagt uforutsigbarhet i type, tidspunkt og omfang av revisjonshandlinger ved revisjon av mislighetsrisiko. Det fremgikk ikke av revisjonsfilen hva revisor hadde planlagt og utført av uforutsigbarhet.

Basert på den dokumentasjonen som foreligger er det vanskelig å se hva revisor har planlagt og utført av uforutsigbarhet i revisjonen. Dette er brudd på revisorloven § 9-4 tredje ledd, jf. ISA 230 punkt 8 og ISA 240 punkt 30 (c).

Revisor hadde ikke skilt mellom to vesentlig ulike inntektsstrømmer (prosjektleveranser mnok 25 og servicetjenester mnok 7) i risikovurdering og planlegging. For serviceinntektene (mnok 7) fremgikk det ikke av arbeidspapirene om tilnærmingen var statistisk eller ikke-statistisk, begrunnelse for utvalgsstørrelse eller utvelgelsesmetode. Det manglet også revisjonsbevis som dekket høy/særskilt risiko på fullstendighet. Revisors antakelse om 10 % fortjeneste på prosjektleveranser ble heller ikke underbygget av tallene.

Revisor har ikke skilt på disse to inntektsstrømmene i sin risikovurdering og planlegging. Det fremgår ikke av revisjonsdokumentasjonen hvordan og hvor mye hver av inntektsstrømmene bidrar til selskapets resultat.

Mnok 24 av totalt mnok 27 i varekostnad var konserninterne kjøp fra morselskapet. Revisor hadde ikke innhentet revisjonsbevis som underbygger armlengdeprinsippet (aksjeloven § 3-9). Det forelå ingen skriftlige avtaler mellom det norske selskapet og konserninterne leverandører, og revisor hadde ikke rapportert skriftlig til styret om dette mangelfulle avtaleverket. Detaljkontrollen (mnok 1) dekket kun en svært liten del av den samlede varekostnaden, og stikkprøvedokumentasjonen var mangelfull.

Det foreligger ikke dokumentasjon på at revisor har innhentet revisjonsbevis som underbygger at innkjøp fra nærstående parter er basert på armlengde prinsippet. Dette er brudd på revisorloven § 9-4 tredje ledd, jf. ISA 550 punkt 24. Revisor har ikke rapportert skriftlig til styret om manglende skriftlig avtale mellom revisjonsklienten og andre konsernselskaper. Dette er brudd på revisorloven § 9-5 første ledd og revisorloven § 9-4 tredje ledd, jf. ISA 260 punkt 16 (e).

Revisor antok at stiftelsen ikke hadde avlagt årsberetning og inkluderte ikke revisjon av denne i revisjonsberetningen. Stiftelsens hjemmeside offentliggjorde imidlertid årsrapporter for 2016–2020 med styrets årsberetning. Årsberetningen for 2020 var datert samme dag som årsregnskapet, noe som motbeviser revisors forklaring om at rapportene ble utgitt etter at regnskapet var ferdigstilt.

Styrets årsberetning i årsrapporten for 2020 er imidlertid datert av styret samme dag som styret har datert årsregnskapet. Revisor har ikke gjennomført revisjonen av årsrapporten slik revisorloven og ISA 720 krever.

Revisor viste til at en ny medarbeider på revisjonsteamet medførte en viss grad av uforutsigbarhet. Finanstilsynet aksepterte ikke dette som tilstrekkelig dokumentasjon på planlagt uforutsigbarhet. Uforutsigbarhet skal være en bevisst og planlagt del av revisjonsstrategien, ikke en tilfeldig bieffekt av bemanningsendringer.

Revisor redegjorde under tilsynet for at uforutsigbarhet ved revisjon av mislighetsrisiko er innlemmet som en del av planleggingen av revisjonen, og viste blant annet til at det er en ny medarbeider på revisjonsteamet som medfører en viss grad av uforutsigbarhet.

Revisor hadde ikke dokumentert planlagt uforutsigbarhet i type, tidspunkt og omfang av revisjonshandlinger ved revisjon av mislighetsrisiko. Det fremgikk ikke av revisjonsfilen hva revisor hadde planlagt og utført av uforutsigbarhet.

Basert på den dokumentasjonen som foreligger er det vanskelig å se hva revisor har planlagt og utført av uforutsigbarhet i revisjonen. Dette er brudd på revisorloven § 9-4 tredje ledd, jf. ISA 230 punkt 8 og ISA 240 punkt 30 (c).

Revisor hadde ikke skilt mellom to vesentlig ulike inntektsstrømmer (prosjektleveranser mnok 25 og servicetjenester mnok 7) i risikovurdering og planlegging. For serviceinntektene (mnok 7) fremgikk det ikke av arbeidspapirene om tilnærmingen var statistisk eller ikke-statistisk, begrunnelse for utvalgsstørrelse eller utvelgelsesmetode. Det manglet også revisjonsbevis som dekket høy/særskilt risiko på fullstendighet. Revisors antakelse om 10 % fortjeneste på prosjektleveranser ble heller ikke underbygget av tallene.

Revisor har ikke skilt på disse to inntektsstrømmene i sin risikovurdering og planlegging. Det fremgår ikke av revisjonsdokumentasjonen hvordan og hvor mye hver av inntektsstrømmene bidrar til selskapets resultat.

Mnok 24 av totalt mnok 27 i varekostnad var konserninterne kjøp fra morselskapet. Revisor hadde ikke innhentet revisjonsbevis som underbygger armlengdeprinsippet (aksjeloven § 3-9). Det forelå ingen skriftlige avtaler mellom det norske selskapet og konserninterne leverandører, og revisor hadde ikke rapportert skriftlig til styret om dette mangelfulle avtaleverket. Detaljkontrollen (mnok 1) dekket kun en svært liten del av den samlede varekostnaden, og stikkprøvedokumentasjonen var mangelfull.

Det foreligger ikke dokumentasjon på at revisor har innhentet revisjonsbevis som underbygger at innkjøp fra nærstående parter er basert på armlengde prinsippet. Dette er brudd på revisorloven § 9-4 tredje ledd, jf. ISA 550 punkt 24. Revisor har ikke rapportert skriftlig til styret om manglende skriftlig avtale mellom revisjonsklienten og andre konsernselskaper. Dette er brudd på revisorloven § 9-5 første ledd og revisorloven § 9-4 tredje ledd, jf. ISA 260 punkt 16 (e).