Anonymt foretak

Det forelå ikke tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis for revisjon av lønnsområdet. Revisor attesterte likevel på kontrolloppstilling til Skatteetaten uten at nødvendig dokumentasjon var på plass. Finanstilsynet anså dette som et grovt pliktbrudd med direkte konsekvenser overfor offentlig myndighet.

Det foreligger ikke tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis for revisjon av lønnsområdet. Revisor har heller ikke innhentet revisjonsbevis som underbygger attestasjon på kontrolloppstilling til Skatteetaten. Forholdet er brudd på revisors plikter etter revisorloven og Finanstilsynet har ansett pliktbruddet som grovt.

Til tross for at forrige revisor hadde avgitt en negativ fastsettelseskonklusjon, og til tross for alle de øvrige manglene i revisjonsutførelsen, avgav revisor en ren revisjonsberetning. Dette skapte et villedende bilde overfor regnskapsbrukerne om at forholdene som begrunnet disclaimeren var ryddet opp i, noe revisor ikke hadde tilstrekkelige revisjonsbevis for.

Foretakets forrige revisor hadde konkludert med at det ikke var mulig å uttale seg om regnskapet fordi nødvendig revisjon ikke lot seg gjennomføre. Når revisor året etter konkluderte med at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets finansielle stilling vil brukerne av regnskapet legge til grunn at situasjonen er endret. Revisor hadde imidlertid ikke tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis for sin konklusjon, heller ikke for at de forholdene som begrunnet tidligere revisors negative konklusjon ikke lenger [var til stede].

Hendelser etter balansedagen var ikke tilstrekkelig revidert. Revisor innhentet ikke advokatbrev for å avdekke eventuelle rettslige forpliktelser. Revisor attesterte på foretakets ligningspapirer uten tilstrekkelig grunnlag. Revisor unnlot å sende nummerert brev (management letter) til klientens ledelse. Finanstilsynet anså hvert av disse forholdene som brudd på revisors plikter.

Finanstilsynet mener hendelser etter balansedagen ikke er tilstrekkelig revidert, at revisor skulle ha innhentet advokatbrev, at revisor ikke skulle ha attestert på foretakets likningspapirer og at revisor skulle ha sendt nummerert brev til den revidertes ledelse.

En vesentlig inntektspost (gevinst på forhåndsbetalte verdipapirer) var utelukkende underbygd av et regneark utarbeidet av klientens ledelse. Et slikt regneark er ikke tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis etter ISA 500. Gevinsten var dessuten feilklassifisert – ført mot en leveringsforpliktelse – noe som innebærer at selskapets gjeld er undervurdert i regnskapet. Finanstilsynet anså pliktbruddet som grovt.

Revisor har bygget sin konklusjon om at inntekten var riktig på et regneark fremlagt av ledelsen. Regnearket utgjør ikke tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis. Innregnet gevinst var ført mot leveringsforpliktelsen og Finanstilsynet mener at foretakets gjeld er undervurdert.

Det forelå ikke tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis for revisjon av lønnsområdet. Revisor attesterte likevel på kontrolloppstilling til Skatteetaten uten at nødvendig dokumentasjon var på plass. Finanstilsynet anså dette som et grovt pliktbrudd med direkte konsekvenser overfor offentlig myndighet.

Det foreligger ikke tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis for revisjon av lønnsområdet. Revisor har heller ikke innhentet revisjonsbevis som underbygger attestasjon på kontrolloppstilling til Skatteetaten. Forholdet er brudd på revisors plikter etter revisorloven og Finanstilsynet har ansett pliktbruddet som grovt.

Til tross for at forrige revisor hadde avgitt en negativ fastsettelseskonklusjon, og til tross for alle de øvrige manglene i revisjonsutførelsen, avgav revisor en ren revisjonsberetning. Dette skapte et villedende bilde overfor regnskapsbrukerne om at forholdene som begrunnet disclaimeren var ryddet opp i, noe revisor ikke hadde tilstrekkelige revisjonsbevis for.

Foretakets forrige revisor hadde konkludert med at det ikke var mulig å uttale seg om regnskapet fordi nødvendig revisjon ikke lot seg gjennomføre. Når revisor året etter konkluderte med at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av foretakets finansielle stilling vil brukerne av regnskapet legge til grunn at situasjonen er endret. Revisor hadde imidlertid ikke tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis for sin konklusjon, heller ikke for at de forholdene som begrunnet tidligere revisors negative konklusjon ikke lenger [var til stede].

Revisor aksepterte et revisjonsoppdrag uten tilstrekkelig grunnlag, særlig sett hen til at forrige revisor hadde avgitt en negativ fastsettelseskonklusjon (disclaimer of opinion). Revisor undersøkte ikke årsaken til disclaimeren og skaffet seg ikke tilstrekkelig forståelse av risikoen før aksept. Finanstilsynet anså pliktbruddet som grovt.

Revisor hadde ikke et tilstrekkelig grunnlag for å akseptere oppdraget, og det foreligger derfor brudd på revisors plikter etter revisorloven. I dette oppdraget er det særlig alvorlig på grunn av tidligere revisors omtale i revisjonsberetningen året før, som ble avgitt med negativ fastsettelseskonklusjon.

Revisor innhentet ikke tilstrekkelig og hensiktsmessig dokumentasjon for vesentlige fordringsposter, herunder fordringer på nærstående parter. Dette er brudd på ISA 550 om nærstående parter og ISA 505 om ekstern bekreftelse. Finanstilsynet anså pliktbruddet som grovt.

Revisor har ikke innhentet tilstrekkelige og hensiktsmessige revisjonsbevis for vesentlige fordringsposter, herunder fordringer på nærstående. Forholdet er et brudd på revisors plikter og Finanstilsynet har ansett pliktbruddet som grovt.

En vesentlig inntektspost (gevinst på forhåndsbetalte verdipapirer) var utelukkende underbygd av et regneark utarbeidet av klientens ledelse. Et slikt regneark er ikke tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis etter ISA 500. Gevinsten var dessuten feilklassifisert – ført mot en leveringsforpliktelse – noe som innebærer at selskapets gjeld er undervurdert i regnskapet. Finanstilsynet anså pliktbruddet som grovt.

Revisor har bygget sin konklusjon om at inntekten var riktig på et regneark fremlagt av ledelsen. Regnearket utgjør ikke tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis. Innregnet gevinst var ført mot leveringsforpliktelsen og Finanstilsynet mener at foretakets gjeld er undervurdert.

Hendelser etter balansedagen var ikke tilstrekkelig revidert. Revisor innhentet ikke advokatbrev for å avdekke eventuelle rettslige forpliktelser. Revisor attesterte på foretakets ligningspapirer uten tilstrekkelig grunnlag. Revisor unnlot å sende nummerert brev (management letter) til klientens ledelse. Finanstilsynet anså hvert av disse forholdene som brudd på revisors plikter.

Finanstilsynet mener hendelser etter balansedagen ikke er tilstrekkelig revidert, at revisor skulle ha innhentet advokatbrev, at revisor ikke skulle ha attestert på foretakets likningspapirer og at revisor skulle ha sendt nummerert brev til den revidertes ledelse.

Ved etablering av kundeforholdet gjennomførte revisor ikke tilstrekkelige tiltak for å identifisere og kontrollere reelle rettighetshavere (beneficial owners). Finanstilsynet anså pliktbruddet som grovt ut fra omstendighetene i oppdraget.

På tidspunktet for etableringen av kundeforholdet utførte ikke revisor tilstrekkelige handlinger rettet mot kontroll av reelle rettighetshavere. Det er brudd på hvitvaskingsloven. Ut fra omstendighetene i dette oppdraget har Finanstilsynet ansett pliktbruddet som grovt.

Revisor var daglig leder og sentralt ansvarsperson i revisjonsselskapet og hadde særlig ansvar for å sikre forsvarlig drift og etterlevelse av lovgivningen. Revisjonsselskapets interne kvalitetskontrollsystem tilfredsstilte ikke kravene i revisorloven § 5b-1 og ISQC 1. Manglende ivaretakelse av dette ansvaret ble vektlagt ved vurderingen av tilbakekall av personlig godkjenning.

Daglig leder har et særlig ansvar for å sikre at virksomheten drives forsvarlig og innenfor den lovgivningen som gjelder. [...] Revisorloven § 5b-1 krever at revisjonsselskap etablerer forsvarlig system for intern kvalitetskontroll. Finanstilsynet legger til grunn at kvalitetskontrollsystemer i samsvar med ISQC 1 normalt vil tilfredsstille lovkravet.

Ved etablering av kundeforholdet gjennomførte revisor ikke tilstrekkelige tiltak for å identifisere og kontrollere reelle rettighetshavere (beneficial owners). Finanstilsynet anså pliktbruddet som grovt ut fra omstendighetene i oppdraget.

På tidspunktet for etableringen av kundeforholdet utførte ikke revisor tilstrekkelige handlinger rettet mot kontroll av reelle rettighetshavere. Det er brudd på hvitvaskingsloven. Ut fra omstendighetene i dette oppdraget har Finanstilsynet ansett pliktbruddet som grovt.

Revisor aksepterte et revisjonsoppdrag uten tilstrekkelig grunnlag, særlig sett hen til at forrige revisor hadde avgitt en negativ fastsettelseskonklusjon (disclaimer of opinion). Revisor undersøkte ikke årsaken til disclaimeren og skaffet seg ikke tilstrekkelig forståelse av risikoen før aksept. Finanstilsynet anså pliktbruddet som grovt.

Revisor hadde ikke et tilstrekkelig grunnlag for å akseptere oppdraget, og det foreligger derfor brudd på revisors plikter etter revisorloven. I dette oppdraget er det særlig alvorlig på grunn av tidligere revisors omtale i revisjonsberetningen året før, som ble avgitt med negativ fastsettelseskonklusjon.

Revisor var daglig leder og sentralt ansvarsperson i revisjonsselskapet og hadde særlig ansvar for å sikre forsvarlig drift og etterlevelse av lovgivningen. Revisjonsselskapets interne kvalitetskontrollsystem tilfredsstilte ikke kravene i revisorloven § 5b-1 og ISQC 1. Manglende ivaretakelse av dette ansvaret ble vektlagt ved vurderingen av tilbakekall av personlig godkjenning.

Daglig leder har et særlig ansvar for å sikre at virksomheten drives forsvarlig og innenfor den lovgivningen som gjelder. [...] Revisorloven § 5b-1 krever at revisjonsselskap etablerer forsvarlig system for intern kvalitetskontroll. Finanstilsynet legger til grunn at kvalitetskontrollsystemer i samsvar med ISQC 1 normalt vil tilfredsstille lovkravet.